

Kan statsråden gi en oversikt over lønnsnivå, goder og bonusordninger for ansatte i Statkraft, samt en oversikt over hele konsernet med avlønning i Norge og resterende land Statkraft er tilstede?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Lønnsnivået og lønnsmodellenei Norges statlige kraftselskap Statkraft fremstår spesielt sett fra utsiden. Kan statsråden informere om hvordan de forskjellige Statkraft ansatte lønnes, hvilke goder de har, hvilke bonuser og hvilke bonusmål, hva som er kriteriene for billønn og andre goder, avklare hvilke andre goder som gis, samt presentere statistikk oversikt over hele Statkraft konsernet med avlønninger i Norge og resterende land Statkraft er tilstede?
Diverse media har belyst forskjellige lukrative bonusordninger, bilordninger og lønnsavtaler i Statkraft. Bonuser i titalls-millioner klassen per Statkraft ansatt finner sted i Norge og andre land, med totalt flere milliarder bonuskroner delt ut over hele konsernet. I tillegg får blant annet enkelte ledende ansatte tilbudet om billønn og firmabil.
Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022-2023), en melding som fikk bred støtte i Stortinget. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Staten som eier forventer at godtgjørelsen og insentivordningene i selskapet bidrar til oppnåelse av selskapets mål og eierens forventninger. For ledende ansatte, altså konsernledelsen, forventer staten at selskapene følger statens retningslinjer for lederlønn.
For staten er det viktig at selskaper med statlig eierandel har mulighet til å rekruttere og beholde ønsket kompetanse gjennom konkurransedyktige betingelser, samtidig som hensynet til moderasjon ivaretas. Bonusordninger og andre insentiver skal være en del av den samlede vurderingen av hva som er konkurransedyktig lønn, og ikke fungere som tillegg ut over dette.
Jeg viser til at det har vært betydelig oppmerksomhet om bonusordningene for ansatte i selskapets markedsvirksomhet. Denne virksomheten har de siste årene levert ekstraordinære resultater, noe som har bidratt vesentlig til selskapets økonomiske resultater og utbytter til staten. Resultatene medførte imidlertid til uforutsett høye bonusutbetalinger, og ordningene ble strammet inn med virkning fra og med 2023. Som det framgår av selskapets årsrapport for 2024, er utbetalingene under denne bonusordningen vesentlig redusert. Likevel er det slik at medarbeidere som innenfor denne virksomheten oppnår svært gode resultater, kan oppnå bonusutbetalinger på nivåer som i allmenn sammenheng vil være høye.
Staten er opptatt av åpenhet, og har oppfordret Statkraft til å utvise så stor grad av åpenhet som mulig om sine insentivordninger. Samtidig må dette balanseres mot hensyn til personvern, selskapets muligheter til å tiltrekke seg ansatte og selskapets konkurranseposisjon mv. Det er selskapets styre og ledelse som er nærmest til å vurdere denne balansen, i tråd med rolle- og ansvarsfordelingen som selskapslovgivningen og eierskapspolitikken bygger på.
Statkraft følger de samme kravene til rapportering som sammenlignbare norske selskaper. Selskapets datterselskaper i andre land rapporterer i samsvar med gjeldende lovverk og standarder i disse landene, mens konsernets årsrapport gir en overordnet oversikt over den samlede virksomheten. Lederlønnsrapporten for 2024 blir lagt fram i forbindelse med ordinært foretaksmøte i juni, og informasjonen i denne rapporten er i all hovedsak også tatt med i den ordinære årsrapporten. Fra og med årsrapporten for 2024, som ble offentliggjort 5. mars 2025, offentliggjør selskapet nå mer informasjon om insentivordningene i markedsvirksomheten, herunder samlet årlig bonusutbetaling, høyeste opptjening for en enkelt medarbeider i Norge, og gjennomsnittlig opptjening for ansatte utenfor Norge.
Statlig eierskap skal ikke medføre urettmessige konkurransevilkår - verken fordeler eller ulemper - sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. A dele informasjon som konkurrenter ikke offentliggjør, og som kan gi dem en fordel, bidrar ikke til å nå statens mål for eierskapet. Det er derfor avgjørende at selskapet finner en god balanse mellom åpenhet og konkurransemessige hensyn, og dette er det administrasjonen og styret som må vurdere.