%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Tobias Drevland Lund svarer 
Kjersti StensengOm premieavviksordningen: Hvordan vil statsråden få slutt på at kommunenes økonomi ødelegges slik?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kommunesektorens balanseførte premieavvik pr. 31.12.2024 på om lag 67 mrd. kr gjelder faktisk betalte kommunale utgifter som er holdt utenfor ved KDDs beregning av kommunenes behov for inntektsramme. I stedet er dette store beløpet, som kommunene har lagt ut, dyttet inn i en ordning der kommunene yter kreditt til staten. Den har formelt sett opptil 7 års varighet, reelt sett ubegrenset varighet, fordi staten stadig utvider kreditten med nye premieavvik.
Hvordan vil statsråden få slutt på at kommunenes økonomi ødelegges slik?
Premieavviksordningen innebærer at bare en del av kommunenes betalte pensjonsutgifter blir regnskapsført som driftsutgift samme år. Resten kommer som driftsutgift i de påfølgende 7 årene i form av "amortiseringskostnad". Denne resten blir ikke innarbeidet av KDD i beregningsgrunnlaget for kommunenes inntektsramme før gjennom en tilsvarende 7-årsperiode. KDD har i årevis forsikret om at alt til syvende og sist vil bli innarbeidet i Stortingets inntektsrammer for kommunesektoren, men noe av det forsinket gjennom amortiseringstiden på 7 år.
Ordningen fører til at kommunene gir staten en kredittid for dekning av premieavviksdelen av de pensjonsutgiftene som kommunene har betalt. Dette tærer på kommunenes likviditet. Når KDD hevder å nedbetale på denne kreditten i form av amortisering, er det et problem at KDD hvert år utvider den sammen kreditten med det årets nye premieavvik. Det årets nye premieavvik er vanligvis større enn det årets amortisering. KDD utvider på den måten kreditten hvert eneste år, og benytter noe av det årets kredittutvidelse til å dekke amortiseringen. Derfor har kreditten som kommunesektoren yter til staten, økt fra ordningen ble innført i 2002 til 66,0 mrd. kr pr. 31.12.2023 og enda noe mer, anslagsvis omkring 67 mrd. kr pr. 31.12.2024.
Statsråden skriver i sitt svar på mitt spørsmål nr. 1880: "På denne måten er nedbyggingen av dagens akkumulerte premieavvik ivaretatt". Men i realiteten bygges det ikke ned, det utvides hele tiden (i 17 av de 23 årene ordningen har vart).
Siden kreditten gjennomgående økes, belastes ikke statsbudsjettet med noen nedbetaling. Dette gjelder fortidens pensjonsutgifter som kommunene har betalt. Akkumulert premieavvik pr. 31.12.2024 gjelder kreditt som kommunene har ytt for deler av sine utbetalinger fra årene 2010-2024. Ettersom KDD har forsikret at dette skal dekkes, og kommunene har inntektsført beløpet, må slik dekning selvsagt komme på toppen av hva kommunene trenger til dekning av sine vanlige, løpende driftsutgifter for årene 2025 osv.. Kommunene tåler ikke å yte enda mer kreditt. Når staten begynner å nedbetale reelt og ikke bare gjennom å utvide kreditten i den andre enden, vil disse om lag 67 mrd. kr måtte komme på toppen av statsbudsjettets normale overføringer til kommunesektoren.
Formålet med reglene for regnskapsføring av pensjonskostnader er å bidra til stabile og forutsigbare rammebetingelser for kommunene og fylkeskommunene, slik at tjenestene til innbyggerne ikke blir rammet av brå skift i pensjonspremiene. Ordningen for regnskapsføring av pensjon har gitt en betydelig mer stabil belastning av pensjon på kommunebudsjettene, i tråd med formålet.
Reglene har samtidig hatt konsekvenser for kommunenes likviditet, altså hvor mye penger kommunene har tilgjengelig på bankinnskudd og liknende. Når det som skal legges til grunn i årsbudsjettet og resultatføres i årsregnskapet, altså pensjonskostnaden inklusiv amortisering, er lavere enn pensjonspremien som skal betales, vil den isolerte effekten være at kommunen får redusert likviditet. Det akkumulerte premieavvik ved utgangen av 2024 på 67 mrd. kroner gjenspeiler pensjonspremier som har blitt betalt, men som først vil bli utgiftsført over de kommende syv årene. Et så stort premieavvik har hatt negative konsekvenser for kommunesektorens likviditet, som fører med seg kostnader for kommunene i form av lavere renteinntekter eller høyere renteutgifter.
Kommunal- og distriktsdepartementet fastsetter de økonomiske forutsetningene som skal ligge til grunn for beregningen av årets netto pensjonskostnad. Et sentralt parameter i dette, og dermed også for premieavviket, er forholdet mellom diskonteringsrenten og lønnsvekst.
Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2026, som blir fremmet 15. mai 2025.
