Kan statsråden undersøke om NAV har en oversikt over hvilke bedrifter som ikke følger opp ansatte som er sykemeldt, og redegjøre for hvilke konsekvenser en arbeidsgiver som ikke følger opp sykemeldte ansatte risikerer å få?

Norge har et høyt sykefravær, og det er viktig at vi alle bidrar til å redusere det. En forutsetning for at personer med helseproblemer i større grad skal kunne stå helt eller delvis i arbeid, er at arbeidsgiver følger opp sykmeldte på en god måte.

Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven stiller krav til arbeidsgivers oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. I arbeidsmiljøloven stilles det blant annet krav om at arbeidsgiver skal arbeide systematisk med forebygging og oppfølging av sykefravær. Det stilles også krav om at arbeidsgiver skal tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne, og følge opp sykmeldte arbeidstakere til fastsatte tidspunkter i sykefraværet. Det stilles videre krav til arbeidstaker om å medvirke i arbeidsgivers oppfølgingsarbeid.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsgiver overholder bestemmelsene i arbeidsmiljø-loven. Tilsynene kan være svært ulike i innhold og omfang, og vil blant annet være avhengig av type virksomhet og tematikk de rettes mot. Arbeidstilsynet fører ikke særskilt oversikt over bedrifter som ikke overholder kravene til oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, men vil følge dette opp i tilsynet der dette er tema. Ved manglende overholdelse av regelverket vil Arbeidstilsynet kunne gi virksomheten pålegg om å overholde bestemmelsene i regelverket.

Også avtalen om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025-2028 understreker arbeidsgivers forebyggingsansvar og tilretteleggingsplikt, og sammenhengen mellom disse og arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt. I avtalen er avtalepartene enige om at myndighetene skal igangsette et arbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet for å tydeliggjøre arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og vurdere hvordan den eventuelt kan forsterkes. Det er videre enighet mellom partene i avtalen om at det skal arbeides for bedre etterlevelse av forpliktelsene de enkelte aktørene har når det gjelder sykefraværs-oppfølgingen.

Det er også enighet om å bidra til forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass gjennom økt informasjon- og opplæringsaktivitet rettet mot virksomhetene. God tilrettelegging fra arbeidsgiver vil kunne øke muligheten for at arbeidstaker klarer å jobbe noe. Gjennom bruk av graderte sykemeldinger kan arbeidsgiver for eksempel tilrettelegge slik at det er mulig for den sykmeldte å bruke lengre tid på å utføre oppgavene sine (for eksempel være på jobb 100 pst, men bare utføre 50 pst. av oppgavene).

Arbeids- og velferdsetaten har ingen rolle i å føre tilsyn med, eller ha oversikt over hvilke bedrifter som ikke følger opp ansatte som er sykmeldt etter gjeldende lov og retningslinjer. Arbeids- og velferdsetaten har heller ingen sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgivere som ikke følger opp sine sykmeldte. Det har tidligere eksistert en rapporteringsplikt og et sanksjonsregime i regi av Arbeids- og velferdsetaten knyttet til reglene for innsending av oppfølgingsplan og gjennomføring av dialogmøte 1, men disse ble opphevet i 2014. Vurderingen var at systemet i større grad burde bygge på tillit til at virksomhetene ønsker å følge opp sine sykmeldte arbeidstakere, og at arbeidstakerne, sykmelderne og myndighetene bidrar i dette arbeidet, framfor å vektlegge skjemaer og sanksjoner. Nødvendig tilsyn ivaretas derfor i stedet av ordinære tilsynsmyndigheter gjennom de alminnelige tilsynsbestemmelsene omtalt ovenfor.