Kan jeg be om en tabell over sats og beløpsgrenser for trinnskatten i 2021 og 2025?

Tabell 1 viser innslagspunkt og satser i trinnskatten for 2025 slik de er vedtatt av Stortinget og vedtatt 2021-budsjett fremført til 2025 med faktisk årslønnsvekst i perioden 2021-2024 (15,9 pst.). For 2025 er det benyttet anslag for årslønnsveksten fra revidert nasjonalbudsjett for 2025 (4,4 pst.).

Tabell 1 Innslagspunkt og satser i trinnskatten. 2025-regler og 2021-regler fremført til 2025 med faktisk lønnsvekst for 2021 til 2024 og anslag for lønnsvekst i 2025 fra RNB 2025.

¹ I 2021 var satsen i trinn 3 på 11,2 pst. for bosatte i innsatssonen i Troms og Finnmark. Denne særskilte satsen ble avviklet i 2024. Samtidig ble Finnmarksfradraget økt.
Kilde: Finansdepartementet.

De vedtatte innslagspunktene i 2025 er lavere enn innslagspunktene med fremførte 2021-regler av to grunner. For det første er innslagspunktene i trinn 3 og 4 underjustert i denne regjeringsperioden sammenlignet med referansesystemet for hvert budsjett. Referansesystemet skal gi uttrykk for reelt uendret politikk fra et år til neste, og innebærer at regler for inneværende år fremføres i tråd med forventet utvikling i lønn og priser mv. I tillegg ble det i 2022 innført et femte trinn. Samtidig er bunnfradragene og nedre grense for å betale trygdeavgift («frikortgrensen») økt vesentlig sammenlignet med referansen. Trygdeavgiften i lønn og næringsinntekt er redusert med 0,5 prosentenheter. Samlet har dette gjort inntektsskatten mer omfordelende.

For det andre har den faktiske lønnsveksten i perioden blitt høyere enn anslått i de årlige budsjettene. I referansesystemet for inntektsskatten fremføres de ulike beløpsgrensene og fradragene med ulike fremføringsfaktorer. Trinnskattens beløpsgrenser fremføres med anslått lønnsvekst i referansen. Det regnes kun som en politikkendring med provenyvirkning når det gjøres endringer i regelverket sammenlignet med referansen. For eksempel har regjeringen justert innslagspunktene i trinn 1 og 2 i tråd med referansen i hvert budsjett. Det tilsvarer «uendret politikk» på vedtakstidspunktet. Når lønnsveksten i perioden har vist seg å bli høyere enn forventet, blir likevel innslagspunktene i trinn 1 og 2 likevel noe lavere enn med fremførte 2021-regler.

Anslagene på lønns- og prisvekst i de årlige nasjonalbudsjettene er i sin natur usikre. De vil noen ganger være lavere enn det som i etterkant viser seg å bli den faktiske veksten, og noen ganger høyere. Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er derfor normalt. For eksempel ble lønnsveksten undervurdert med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2021 under Solberg-regjeringen. Dette avviket er like stort som det største årlige avviket i denne regjeringsperioden.

Over tid vil avvik mellom faktisk og anslått lønns- og prisvekst gå i begge retninger og slik motvirke hverandre, gitt at vekstanslagene er forventningsrette. Det er også viktig å huske på at under- eller overvurdering av lønns- og prisvekst virker inn på flere deler av budsjettet. For eksempel vil det også påvirke avgiftene som i referansen fremføres med anslått vekst i konsumprisene. Der underjustering av personskattereglene som følge av for lavt anslag på lønnsveksten virker innstrammende, gir underjustering av avgiftene som følge av for lavt anslag på prisveksten en lettelse.