Hva gjør statsråden for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser, faktisk inkluderes i arbeidslivet – og at mangfold omsettes i konkrete tiltak og praksis i både offentlig og privat sektor?

Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta. Som kultur- og likestillingsminister har jeg koordineringsansvar for politikken, men de aller fleste virkemidlene ligger i andre departementer. Jeg svarer derfor på vegne av regjeringen.

Som representanten viser til, er det for mange personer med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet. For regjeringen er det viktig å redusere utenforskap og få til økt inkludering. Den statlige arbeidsgiverpolitikken skal blant annet legge til rette for inkludering og mangfold.

I stortingsmelding Meld. St. 33 (2023-2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd har vi foreslått en rekke tiltak som skal styrke den enkeltes mulighet til å delta i arbeidslivet og motivere arbeidsgivere til å legge til rette for at flere kan inkluderes.

Regjeringen legger opp til en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk der vi trapper opp og forbedrer bruken av arbeidsmarkedstiltak. Dette inkluderer en styrking av varige arbeidsmarkedstiltak for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. I 2025 ble arbeidsmarkedstiltakene styrket med 468 millioner kroner, mens bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) ble økt med 73,5 millioner kroner.

Det er viktig at arbeidsgivere er villige til å inkludere flere av dem som står utenfor. Arbeidsgivere skal legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse som søker jobb eller som er i arbeid, får individuell tilrettelegging. Samtidig har ikke arbeidsgivere plikt til å gjennomføre tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig stor byrde for dem. Arbeids- og velferdsetaten tilbyr flere tilretteleggingsordninger for personer som har behov for mer tilrettelegging enn det loven krever av arbeidsgiver, og har tilbud om tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen for arbeidsgiver, arbeidstaker eller arbeidssøker. Folketrygden dekker blant annet hjelpemidler mv. som skal bidra til å bedre funksjonsevnen i dagliglivet og arbeidslivet. I tillegg kan, for eksempel, funksjonsassistanse i arbeidslivet gis til personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Denne ordningen ble styrket med 12 millioner kroner i 2025 for å bidra til at flere med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen vil legge til rette for at arbeidsgivere får økt informasjon og kunnskap om virkemidler som arbeidsmarkedstiltak, tilretteleggingsordninger og hjelpemidler, og muligheter for samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten.

I tillegg til konkrete virkemidler jobber regjeringen langsiktig og målrettet for å sikre inkludering i arbeidslivet blant annet gjennom å støtte opp under offentlige myndigheters og arbeidsgiveres innsats for å oppfylle plikten til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering. Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten omfatter blant annet tiltak for å bygge ned barrierer mot deltakelse i arbeidslivet, og pålegger alle arbeidsgivere både i offentlig og privat sektor å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sin virksomhet. Offentlige og store private arbeidsgivere skal følge en lovbestemt arbeidsmetode i arbeidet og samarbeide med de ansattes representanter. De skal også redegjøre for arbeidet i årsberetning, eller et annet offentlig tilgjengelig dokument. Vi arbeider nå med å bedre oppfølgingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten for offentlige myndigheter, blant annet gjennom å sikre en mer systematisk oppfølging av departementenes arbeid for likestilling.

Regjeringen vil styrke arbeidet med å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en i arbeidslivet i staten gjennom å aktivt formidle mulighetene statlige virksomheter har til å føre en inkluderende rekrutteringspraksis. Et viktig tiltak er statens traineeprogram for personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en, som har høyere utdanning. Regjeringen ønsker å revitalisere traineeprogrammet gjennom aktiv promotering overfor statlige virksomheter for å gjøre det bedre kjent og øke bruken. Traineeprogrammet skal også evalueres, blant annet for å få anbefalinger knyttet til hvordan programmet kan benyttes mer. Faste hele stillinger er en viktig målsetning, men Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil også undersøke om utlysning av deltidsstillinger i større grad kan bidra til at mennesker med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en kan bli ansatt i staten.

Parallelt med dette vil regjeringen arbeide for at statlige virksomheter går kritisk gjennom hvilke krav som stilles til kvalifikasjoner i sine stillingsutlysninger, slik at de ikke stiller unødvendige krav som kan virke ekskluderende, særlig for enkelte utsatte grupper. Regelverket åpner for bruk av moderat kvotering av personer med funksjonsnedsettelse og personer med hull i CV-en ved ansettelser i staten. Det er også gitt et unntak fra utlysningsplikten dersom statlige virksomheter vil ansette personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en med lønnstilskudd fra NAV i en midlertidig stilling. Slik kan personer i målgruppen få arbeidserfaring og kvalifisere seg for videre arbeid, samtidig som statlige virksomheter har mulighet til å ta deres arbeidskraft i bruk.