Eide med innrømmelse i München: – Vi kunne ha gjort mer

MÜNCHEN (Altinget): Onsdag innledet USAs forsvarsminister, Pete Hegseth, Natos ministermøte i Brussel med å erklære at det er urealistisk at Ukraina skal gjenvinne hele sitt territorium innenfor de internasjonalt anerkjente grensene, og at det er urealistisk at Ukraina skal bli medlem av Nato som en del av en forhandlingsløsning med Russland.

Deretter opplyste USAs president, Donald Trump, at han og Russlands president, Vladimir Putin, har blitt enige om å iverksette fredssamtaler umiddelbart.

Dette har blitt tolket av vestlige maktpersoner som at USA har gitt fra seg viktige forhandlingskort allerede før forhandlingene har begynt, samt at Ukraina holdes utenfor. USA har imidlertid understreket at Ukraina ikke skal holdes utenfor slike fredssamtaler.

– Hvorfor fokuserer dere mer på problemene ved fredssamtaler, heller enn mulighetene?

– Jeg har lenge sagt at kriger må ta slutt, og på et tidspunkt måtte det komme forhandlinger om den slutten. Men det har vært viktig for oss å si at Ukraina må stå i best mulig posisjon før det skjer, og de må ha solid støtte fra sine venner både nå og på sikt, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Altinget.

– Disse samtalene må legges opp slik at det blir en rettferdig fred sett med Ukrainas øyne. Derfor tror vi at det er viktig at man kan invitere til samtaler.

Utenriksministeren møter Altinget på vei inn til sikkerhetskonferansen i München i Tyskland, som regnes for å være blant Vestens mest innflytelsesrike konferanser om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

– Ukraina må med, Europa må med og Russland må selvfølgelig med, all den tid det er dem man skal forhandle med. Men man kan ikke gi fra seg alle posisjonene før forhandlingene har begynt.

Jeg er den første til å si at vi kunne ha gitt mer av det mest avanserte utstyret tidligere.

Espen Barth Eide (Ap)
Utenriksminister

Russlands krav

Vestlige etterretningsmiljøer mener at Russlands mål er å sikre politisk kontroll over Ukraina, noe som innebærer at de ikke vil at Ukraina skal bli medlem av verken Nato eller EU. I tillegg er det ventet at Russland vil kreve at Ukraina avgir de annekterte områdene, samt får et prorussisk styre.

– Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har slått fast at det er uaktuelt for dem å akseptere fredsforhandlinger som de ikke deltar i. Dermed mener vi at Ukraina må delta i forhandlingene, samt bidra til å forme hva de skal dreie seg om og hva man skal forsøke å oppnå med dem, sier Eide.

– Hvor involvert mener du at Europa skal være i forhandlingene?

– Denne krigen foregår i Europa, og freden som kommer etter den, blir freden i Europa. Vi må være med og påvirke hvordan den skal se ut, fordi dette berører alle europeere.

– Dere har hatt tre år på å gjøre mer for Ukraina, for å kunne ha innflytelse på eventuelle fredssamtaler. Hvorfor har dere ikke gjort mer?

– Jeg skal være den første til å si at vi kunne ha gjort mer, men vi har gjort stadig mer i den forstand at man i de første månedene var veldig forsiktige med hva slags militær støtte man ønsket å gi, men etter hvert har alle de barrierene blitt brutt.

– Nå gir man F-16-fly og langtrekkende missiler, så vi har jo gitt enormt mye. Men som sagt, jeg er den første til å si at vi kunne ha gitt mer av det mest avanserte utstyret tidligere.

Mistenker korreksjon

For at et nytt land skal bli medlem av Nato, må alle de 32 medlemslandene akseptere det. Dette kravet skapte problemer for både Sverige og Finland. Dermed er det urealistisk at Nato-medlemskap til Ukraina vil bli en del av en fredsløsning så lenge én av de 32 mener at det er urealistisk.

– Men de 32 medlemslandene har jo gjentatte ganger, så seint som på toppmøtet i fjor, vedtatt at Ukraina er på en irreversibel vei mot medlemskap. Det er Natos vedtatte posisjon, og vi står bak den, sier Eide og fortsetter:

– Det er ikke avklart når dette medlemskapet kommer, og det er ingen som mener at det skal komme akkurat nå, eller før krigen er slutt.

Utenriksministeren legger til:

– Men igjen, vi tror ikke at det er lurt å ta noe av bordet, og visepresident J.D. Vance uttalte i et intervju med Wall Street Journal i dag at ingenting har blitt tatt av bordet ennå. Dét er en slags korreksjon fra det som vi fikk inntrykk av for to dager siden.

Seinere skal utenriksminister Eide møte USAs utenriksminister, Marco Rubio, hvor han vil understreke betydningen av nære relasjoner til gode allierte, samt at det også er i USAs interesse å ta vare på Nato.

Historisk hendelse

Forsvarsminister Tore O. Sandvik opplevde noe historisk da han deltok på forsvarsministermøtet i Brussel, nemlig at USA erklærte at deres hovedfokus ikke vil være på europeisk sikkerhet lengre. 

Seinere har det blitt klargjort at USA fortsatt er forpliktet til Nato og artikkel 5, men at de mener at de europeiske Nato-landene må gjøre vesentlig mer for å ivareta egen sikkerhet.

– Det som skjedde i Brussel, var at det ble enda klarere og enda tydeligere, også for EU, at vi må ta mer ansvar for egen sikkerhet, vi må ruste opp mer og det haster – ikke minst fordi krigen i Ukraina gjør at det trengs våpen, ammunisjon og militær støtte, og da må vi få produksjonen i gang, sier Sandvik når han møter norsk presse i München.

– Vi må ha USA på laget som sikkerhetsgarantist i Nato. For Norge er det den viktigste sikkerhetsgarantisten som vi har, derfor er det viktig at vi opprettholder tett kontakt med amerikanske myndigheter. Vi har invitert Hegseth til Norge, fordi vi tror det er viktig at han med egne øyne kan se jobben som Norge gjør for å passe på Russlands atomvåpenkapasiteter i nord.