Har Norge gjort en dårlig handelsdeal?

Helheten avgjør

Altså kan det i utgangspunktet se ut som at Norge er dårligere stilt enn EU, men i lappeteppet av toller og unntak innført av Trump, må man se på helheten og på spesifikke sektorer for å avgjøre hvem som er vinnere og tapere. 

Mer enn hvilke tollinnrømmelser Norge vil få i en eventuell avtale, er det interessant å spørre hva vi vil måtte gi for å få dem.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

Slik Global Trade Alert har regnet seg frem til, er den vektede tollen Norge betaler i gjennomsnitt for å eksportere til USA etter 1. august, omtrent 10 prosent. Det er lavere enn det mange av EUs medlemsstater betaler, som Tyskland eller Sverige som har en effektiv toll på omtrent 18 prosent, ifølge analysen. Det kommer av at viktige norske eksportvarer til USA er unntatt toll – omtrent 35 prosent av all norsk eksport til landet er unntatt av forskjellige årsaker, ifølge Norsk Industri. Det samme er ikke tilfelle i mange europeiske land.

I det hele tatt er det den relative konkurransekraften sammenlignet med andre land og bransjer som er det viktige i handel med USA post-1. august. Noen norske bransjer stiller dårligere nå enn tidligere, andre gjør det like greit. Atter andre kan komme styrket ut av situasjonen, alt ettersom hvordan forskjellige amerikanske tollgrep påvirker EU.

Hvordan gjengjeldelsestoll og forskjellige sektortoller kumulerer eller ikke kumulerer, samt hvordan nye opprinnelsesregler fungerer, vil avgjøre hvor godt eller dårlig et land eller en sektor står i handelen med USA i tiden framover, snarere enn hva den flate grunntollen tilsier alene.

Hva er vi selv villige til å gi?

Det er heller ikke gitt at situasjonen slik den er nå blir stående. Norge har ingen avtale med USA – i skrivende stund – men slik regjeringen sier, forhandles det aktivt med USA om en handelsavtale for oss også. Mer enn hvilke tollinnrømmelser Norge vil få i en eventuell avtale, er det interessant å spørre hva vi vil måtte gi for å få dem. 

Skal Norge sikre seg en lignende avtale som EU, må vi nok komme med noen innrømmelser selv.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

Rapporten National Trade Estimate Report on Foreign Trade Barriers av Den amerikanske handelsrepresentantens kontor kan gi noen ledetråder. Her lister amerikanerne opp alle handelsbarrierene de misliker hos deres handelspartnere. For Norge går det mye på toll, regler og subsidier på jordbruksområdet.

Er dette et område hvor vi er villige til å gi noe? Skal Norge sikre seg en lignende avtale som EU, må vi nok komme med noen innrømmelser selv. Det kan koste mer enn det smaker å slippe unna drøye 3 prosent toll. Alternativt kan vi prøve å kjøpe lavere toll med løfter om investeringer i USA, slik EU gjorde, men det løper sin egen risiko.

Gitt disse momentene vil det være opp til enhver å beslutte om det hadde vært bedre å være en del av EU og dermed sluppet MFN-tollen på drøye 3 prosent. Det er definitivt 3 prosent norsk næringsliv kunne vært foruten, men enn så lenge er det uklart – for meg i hvert fall – om Norges handelsposisjon i USA sammenlignet med EU har blitt så mye dårligere at det vil overbevise så mange EU-tvilere.