Kan Trump sparke Jerome Powell?

Donald Trump henger for tiden ut Jerome Powell, direktør i USAs sentralbank, for ikke å sette ned renten mer. Om Trump ikke lykkes med press, kan det ende i en konflikt der Trump forsøker å avsette Powell og utnevner en lojalist, slik han allerede har gjort med embetspersoner i andre – inntil nylig – uavhengige organer.

Skjebnen til Powell og andre som ham, er tett forbundet med en avgjørelse fra USAs Høyesterett fra 1935, Humphrey’s Executor v. United States, som det konservative etablissementet bak dagens Høyesterett og flere av Trumps politiske prosjekter, har satt seg mål om å bli kvitt. 

USA har et administrativt system der presidenter står ganske fritt til å skifte ut store deler av staben og embetsverket sitt.

Tarjei Ellingsen Røsvoll og Tomas Midttun Tobiassen

Da Franklin D. Roosevelt tiltrådte som president i 1933, ville han dele ut kortene i samfunnet på ny («the New Deal»). Han var klar over at den føderale handelskommisjonen (FTC) ville ha stor betydning for hans mulighet til å gjennomføre sin politikk. I kommisjonen satt den konservative republikaneren William Humphrey. Kongressen hadde bestemt i lov at FTC skulle være uavhengig, og kommisærer kunne bare sparkes dersom de misbrukte sin stilling. Roosevelt sparket Humphrey likevel, og saken gikk hele veien til Høyesterett.

Spørsmålet Høyesterett måtte ta stilling til, var: Kan presidenten sparke embetspersoner i uavhengige organer, alene fordi presidenten er politisk uenig med dem? Retten svarte enstemmig nei. Kongressen hadde ønsket å opprette et organ utenfor politisk kontroll, for å sikre konsekvent gjennomføring av konkurranse- og forbrukerlovgivning. Da var det helt nødvendig å forhindre politisk utskiftning av embetspersoner.

Makt å fjerne hele administrasjonen?

En slik begrensning på presidentens makt er ikke selvsagt. USA har et administrativt system der presidenter står ganske fritt til å skifte ut store deler av staben og embetsverket sitt. Det kontroversielle er om presidenten skal kunne bestemme over hele administrasjonen, inklusive de organer kongressen har tildelt uavhengighet.

Konservative stemmer har i nyere tid hevdet at presidenten må kunne fjerne alle ansatte i den utøvende makt. Med utgangspunkt i grunnlovens Artikkel II, som bestemmer at «[t]he executive Power shall be vested in a President of the United States of America», har den såkalte «unitary executive theory» blitt utviklet.

Teorien sier at innenfor grunnloven og de delegeringer kongressen gir, så er det opp til presidenten å instruere, ansette, sparke og omorganisere. Teorien gir altså presidenten rett til å fritt styre de personelle og indre anliggender i administrasjonen. Om kongressen gir lover i strid med denne retten, for eksempel lover som forhindrer politisk avsettelse, så binder de ikke presidenten.