Nei, Europa trenger ikke mer norsk olje og gass
Norge står ved et veiskille. Skal vi følge oljelobbyens strategi, og gamble på at EU ikke lykkes med sin vedtatte politikk? Eller skal vi innrette oss etter den nye virkeligheten, hvor markedet for fossil gass kan krympe raskere enn vi har innsett?


Frode Pleym
Leder, Greenpeace Norge
Andreas Randøy
Rådgiver klima og energi, Greenpeace NorgeUnder Arendalsuka spredte Offshore Norge, NHO og Konkraft budskapet at Norge må åpne nye felt og øke produksjonen for å sikre Europas energisikkerhet. Ingen kritiske stemmer, ingen referanser til uavhengig forskning – bare gjentakelser av det samme mantraet: Europa vil trenge norsk gass i «all overskuelig fremtid».
Men hva om dette rett og slett ikke er sant?
Fossilt skal fases ut
Oljenæringens to hovedargumenter er velkjente: EU skal erstatte russisk gass, og Europa vil uansett ikke klare sine klimamål.
Europa ikke bare vil kvitte seg med russisk gass, men planlegger å fase ut fossil gass – også den norske.
Frode Pleym og Andreas Randøy
Greenpeace
Russlands rolle i Europas gassforsyning er allerede sterkt redusert. Fra å stå for 40 prosent av EUs import, leverer landet nå under ti prosent – og nye sanksjoner vil snart stanse også denne reststrømmen. Gapet fylles inn med LNG fra USA, Qatar og Egypt. Men skulle EU velge å erstatte russisk gass med norsk gass, står de fortsatt overfor de samme to problemene: klimagassutslipp og svekket konkurranseevne.
Som Draghi-rapporten har pekt på, er høye energipriser den største trusselen mot europeisk konkurransekraft i møtet med USA, Kina og andre regioner. Løsningen er ikke mer gass, men mer utslippsfri, billig energi. Derfor består EUs femte energipakke, REPowerEU, av bindende tiltak for å redusere etterspørselen etter fossil energi i bygg, industri og kraftproduksjon – parallelt med massiv utbygging av fornybar. For EU er dette et kinderegg: kutte utslipp, redusere importavhengighet og senke kostnadene.
Resultatet er at Europa ikke bare vil kvitte seg med russisk gass, men planlegger å fase ut fossil gass – også den norske.
Vi står ved et veiskille
Under Arendalsuka presenterte vi en rapport fra Menon Economics som analyserer EUs og Storbritannias gassbehov i 2040, gitt at de innfrir sine klimamål. Konklusjonen er tydelig: Lykkes Europa, vil etterspørselen falle langt raskere enn nedgangen i norsk produksjon. Nye norske felt kan dermed ende som ulønnsomme investeringer og verdiløse ressurser. Andre analyser, fra blant andre DNV, IEA og Zero Carbon Analytics, peker i samme retning: Allerede før 2040 vil tilbudet av norsk gass i det europeiske markedet overstige etterspørselen – selv uten nye norske felt.
Skal vi følge oljelobbyens strategi, og gamble på at EU ikke lykkes med sin vedtatte politikk?
Frode Pleym og Andreas Randøy
Greenpeace
Likevel fortsetter oljenæringen og energiministeren å hevde på inn- og utpust at økt norsk produksjon er en forutsetning for Europas energisikkerhet. Men EUs definisjon av energisikkerhet er en helt annen: egenprodusert, utslippsfri kraft. For europeiske beslutningstakere er dagens avhengighet av gass et konkurranseproblem, ikke et sikkerhetskort.
Norge står nå ved et veiskille. Skal vi følge oljelobbyens strategi, og gamble på at EU ikke lykkes med sin vedtatte politikk? Eller skal vi innrette oss etter den nye virkeligheten – hvor markedet for fossil gass kan krympe raskere enn vi har innsett?
Høyre og Arbeiderpartiet har valgt det første. De stikker hodet i sanda ved å insistere på at Europa trenger norsk gass i tiår fremover. Dette er ønsketenkning. For selv om vi legger EUs klimamål til side, er det all grunn til å tro at Europas gassbehov vil falle svært raskt de neste årene. Risikoen er at vi bygger ut felt som aldri vil gi avkastning – mens de samtidig forsømmer investeringer i omstillingen Norge uansett må gjennom.
Politikernes ansvar er å basere sine avgjørelser på hva som er best for Norge. Jo lengre de venter med å ta inn over seg Europas kursendring, jo vanskeligere blir det å tilpasse seg den.