Ett skritt nærmere Norgespris: – En merkedag

Norgespris sendes på høring, og det ble i dag gitt mer informasjon om den foreslåtte ordningen. – Vi har så grundige svar vi kan få, sier energiministeren. Men det er fortsatt utklart hvor mye som er utredet. 

Energiminister Terje Aasland la frem flere detaljer om Norgespris under en pressekonferanse mandag.
Energiminister Terje Aasland la frem flere detaljer om Norgespris under en pressekonferanse mandag.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Balder Haarklou Jensen

Mandag sender regjeringen forslaget om Norgespris på strøm på høring. I den anledning holdt energiminister Terje Aasland en pressekonferanse om tiltaket som har skapt mye oppmerksomhet siden det ble lansert i slutten av januar, dagen etter at Senterpartiet varslet sin avgang fra regjeringssamarbeidet. 

– Jeg synes det er en merkedag i dag. For når vi nå sender forslaget om Norgespris på høring er det klart at det er med på, etter vår oppfatning, å underbygge trygghet og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter, åpnet energiministeren mandagens pressekonferanse med. 

Høringsfristen er satt til 21. april, og regjeringen satser på å innføre Norgespris fra 1. oktober. Hele pressekonferansen kan du se her.

Dette foreslår regjeringen:
  • Regjeringen foreslår at nivået på Norgespris justeres én gang i året, og at prisen gjelder fra 1. januar til 31. desember. Nivået på 40 øre skal gjelde fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, og første justering av nivået vil skje fra 1. januar 2027.
  • Det er bindingstid ut året på Norgespris. Kunder kan tegne avtale om Norgespris når som helst i løpet av året, og vil da være bundet av avtalen frem til 31. desember samme år. Avtaler som inngås fra oktober til desember 2025 vil gjelde frem til 31. desember 2026.
  • Regjeringen ønsker at det skal innføres et forbrukstak på Norgespris. I høringen ber regjeringen om å få innspill til om forbrukstaket bør settes til 3000, 4000 eller 5000 kWh per måned for boliger og 500, 1000 eller 1500 kWh per måned for fritidsboliger.
  • Regjeringen ønsker at husholdningene som bruker fjernvarme skal likebehandles med husholdninger som bruker strøm, og vil foreslå en ordning for fjernvarme som ivaretar dette. Hittil er det lite svar her, og regjeringen sier at «det er behov for å avklare innretningen på en slik ordning og regjeringen vil komme tilbake til dette i en egen høring».
  • Regjeringen legger opp til at ordningen med Norgespris skal administreres av nettselskapene, og at kunder som velger Norgespris inngår en avtale med nettselskapet.

Flere ubesvarte spørsmål

Et sentralt spørsmål om Norgespris har vært hvor mye det vil koste. Med foreløpige kostnadsanslag har Energidepartementet sagt at Norgespris kan koste 3,8 milliarder kroner, gitt at alle i Sør-Norge velger ordningen, men at det vil komme nye anslag ved revidert nasjonalbudsjett og i statsbudsjettet for neste år. 

Konsulentfirmaet Thema har på sin side regnet ut at Norgespris kan koste staten 11,5 milliarder kroner i 2026, hvis alle strømkunder velger tiltaket, og forventer en videre prisøkning i årene etter.

I tillegg har det vært stor usikkerhet rundt hvorvidt Norgespris har blitt utredet, før Terje Aasland og Jonas Gahr Støre presenterte tiltaket på en pressekonferanse 31. januar. 

Finandepartementets politiske ledelse skrev til Aftenposten, samme dag som regjeringens kraftpakke ble lagt frem, at dette ikke hadde vært behandlet der. På det tidspunktet var Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fortsatt finansminister.

Flere stortingsrepresentanter har i skritlige spørsmål etterlyst svar på om det stemmer at Finansdepartementets embetsverk ikke var involvert i å utrede Norgespris før det ble lagt frem. 

Svaret man får er at regjeringen ikke kommenterer intern saksbehandling.

Altinget har spurt Finansdepartementet om utredning flere ganger.

– Vi kommenterer ikke på internt arbeid i departementet, så du vil ikke få svar på spørsmålene du stiller på dette tidspunktet, har departementets kommunikasjonsavdeling svart. 

Les også

Fortsatt usikkert om utredning

Under pressekonferansen mandag spurte Altinget energiministeren hvorvidt Norgespris ble utredet av Finansdepartementet, og hvor trygg han er på kostnadsanslagene som regjeringen har på prisen til Norgespris. 

Aasland svarte ikke direkte på spørsmål om utredning eller kostnadsanslag, men sier regjeringen er «veldig trygge på det vi nå gjør». 

– Nå sender vi dette på høring. Det er en veldig gjennomtenkt ordning som nå sendes på høring, hvor de fleste forhold er tatt inn, sånn vi ser det. Og så har vi høringsrunden i tillegg, som eventuelt kan kvalitetssikre det vi har gjort med denne ordningen. Det er jeg helt sikker på at blir en god ordning som lar seg gjennomføre. 

Energiministeren sier han har hatt «god dialog» med kraftselskapenes organisasjoner.

– Hvor de også er inneforstått med det som kommer, sånn at man er klar for å gå i gang med det arbeidet som kreves for at vi kan innføre Norgespris fra 1. oktober. 

– Når vi nå sender forslaget om Norgespris på høring er det klart at det er med på, etter vår oppfatning, å underbygge trygghet og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter, sier Terje Aasland.
– Når vi nå sender forslaget om Norgespris på høring er det klart at det er med på, etter vår oppfatning, å underbygge trygghet og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter, sier Terje Aasland. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Aasland fikk også spørsmål om det ikke ville gitt større legitimitet til ordningen hvis man hadde hatt grundigere utredninger. 

– Nei det er jeg ikke enig i. Vi har så grundige svar vi kan få på akkurat det. Det er vurdert ganske inngående på hvordan dette slår ut. Sånn som vi ser på dette vil det ikke gi særlig stort utslag, svarte Terje Aasland. 

De grundige svarene han viste til er ikke offentlig tilgjengelige, sa han, da han ble spurt om det. 

– Nei, men vi har også erfaring, ikke minst fra en situasjon hvor vi har hatt høye strømpriser over lengre perioder. 

Aasland sier at vurderingene som er gjort av ordningen, blant annet av Thema, «viser at det er sprik mellom de som tror de har en fasit».

– Og de beste vurderingene gjøres ut fra hva som har vært situasjonen de siste 3-4 årene, og det som vi tror og mener kan være forbruksutviklingen i fortsettelsen, sa energiministeren. 

Slik reagerer partiene:

Flere partier har siden ordningen ble lansert reagert på regjeringens tiltak. Det ble på kort tid sendt inn svært mange skriftlige spørsmål til flere statsråder om Norgespris fra stortingsrepresentanter som representerer flere partier. Til Altinget har både Venstres Alfred Bjørlo, MDG-politiker Rasmus Hansson og Høyres Ove Trellevik kritisert deler av ordningen. 

Og samtidig som Terje Aasland svarte på spørsmål fra pressen etter sin redegjørelse mandag morgen rant det inn reaksjoner fra flere partier. 

Høyre:

Energipolitisk talsperson i Høyre, Bård Ludvig Thorheim, sier at regjeringens ordning «fortsatt» ikke har noen løsninger for bedrifter. 

– Deres første Norgespris-forslag ville drevet opp strømprisene på Sør-Vestlandet og rammet bedriftene. Regjeringen legger seg nå nærmere Høyres modell, men det er uklart om det er nok for å hindre at bedriftene får høyere priser.

– Høyre vil vurdere regjeringens forslag nøye og lytte til høringen. Folk og bedrifter skal slippe å frykte strømregningen. Høyres løsninger – Tryggpris, Folkeutbytte og Kabelkompensasjon – gir lavere og jevnere kostnader i områdene hvor strømmen er dyr, også for bedriftene. 

KrF:

– Folk har blitt holdt for narr i tre og et halvt år. KrF har lenge foreslått en mer omfattende og sosial strømstøtteordning, som regjeringen gjentatte ganger har kritisert som uansvarlig. Det er bra regjeringen endelig kommer med mer kraftfulle tiltak, men dette kunne altså vært gjort for lenge siden og unngått at folk har måttet betale for urimelig høye strømpriser, sier KrF-representant Kjell Ingolf Ropstad.

– Regjeringen svikter fremdeles næringslivet på Sør-Vestlandet med ingen tiltak mot de urimelige store prisforskjellene mellom prissonene. KrF vil fortsette å kjempe for støtte til næringslivet i NO2 som opplever svekket konkurransekraft på grunn av regjeringens manglende vilje til å ta virkningsfulle grep.

Rødt:

Energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug, er krass i sin kritikk. 

– Kraftbransjen kan nok gni seg i hendene etter denne lanseringen. Selv om det er bra at det endelig er litt bevegelse i strømpolitikken, er mange spørsmål ubesvarte. Det er uforståelig at regjeringen innfører en fastpris, som også er en minimumspris, i stedet for en makspris som ville gitt folk enda lavere strømregning. 

Hennes parti lanserte for noen uker siden sin egen strømplan, med makspris. 

– Ordningen skjermer også kraftselskapene, som får selge strøm dyrt til folk og bedrifter, på bekostning av annet næringsliv - som regjeringen ikke har noen løsninger for. Det er altfor dårlig. Vi i Rødt har en mye bedre løsning, som både legger til rette for strømsparing, hjelper næringslivet og gjør at kraftbransjen ikke får slippe like billig unna som med regjeringens fastpris, avslutter Marhaug.

MDG:

Nestleder i MDG, Ingrid Liland, mener regjeringen må trekke tilbake forslaget om Norgespris.

– Dette er elendig strømpolitikk, og elendig fordelingspolitikk. Regjeringen har gitt blaffen i alle faglige anbefalinger, og legger fram lettvint valgflesk som først og fremst er bra for de rikeste, og som i verste fall kan ødelegge det norske kraftsystemet. 

– Norgespris fjerner nær alle incentiver til å spare strøm og til å fordele strømforbruket ut over døgnet. Det vil presse markedsprisen på strøm opp, noe som vil gå hardt ut over kommuner og bedrifter. Regjeringen tar tryggheten fra bedrifter, idrettslag og kommuner i et desperat forsøk på å vinne valget. Norgespris er subsidiering av de rikestes strømforbruk. Staten legger opp til å finansiere utendørs svømmebasseng, varmekabler i oppkjørselen og hytte på Geilo. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få se noe sånt fra en sosialdemokratisk regjering. 

Liland forteller at MDG på Stortinget foreslår en strømstøtte som skal utbetales som en flat sum til alle husstander.

– Det vil gjøre at husholdninger med lavt forbruk og lav inntekt kommer godt ut, mens folk med store boliger og høyt forbruk vil få en gulrot til å spare strøm. Støtten skal utbetales over nettleia, på samme måte som dagens strømstøtte.

Tror ikke det vil ha dramatiske konsekvenser

En annen stor bekymring, som blant annet ble løftet i Thema sin undersøkelse av ordningen, er effektene som tiltaket kan ha. 

Thema peker på at Norgespris og redusert nettleie kan øke strømforbruket med 7,5 TWh i 2030, at det vil svekke insentivene til strømsparing, og føre til en betydelig svekkelse av Norges kraftbalanse. 

– Hvordan har dere vurdert at Norgespris vil slå inn på Norges energiberedskap?

– Jeg tror ikke dette har de store dramatiske konsekvensene i kraftetterspørsel. Det er helt andre ting som det er viktigere å ha fokus på når det gjelder både forbruksfleksibilitet og det å begrense forbruket, sier Terje Aasland. 

Han understreket at han mener husholdningene bør være bevisste på strømforbruket sitt, og pekte på at med nettleie og avgifter vil prisen bli høyere enn fastprisen på Norgespris på 40 øre per kilowattime ekskludert moms.

– Det bør være i den enkeltes interesse å bruke strømmen så fornuftig som mulig. Men samtidig så er det regjeringens veldig tydelige mål at vi ønsker trygghet. Trygghet for norske strømkunder til at man ikke skal bli tvunget til energiøkonomisering og energieffektivisering gjennom skyhøye strømpriser, som ville vært det motsatte utfallet, avsluttet Terje Aasland.

Les også
 

Omtalte personer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025