Vil regjeringen forenkle rapporteringsplikten for mindre selskaper som omsetter drivstoff?

Alle varer som innføres til Norge må tollbehandles. Dette blant annet for å sikre riktige og fullstendige opplysninger om varene som innføres. Kontroll med varer som innføres bidrar til å beskytte samfunnet mot ulovlig innførsel av varer ved å sikre at restriksjoner gitt av hensyn til blant annet samfunnssikkerhet, beskyttelse av menneskers liv og helse, dyrevelferd, plantevern og miljøvern overholdes.

Virksomheter som skal omsette drivstoff i Norge plikter å være registrert i særavgiftsregisteret. For registrerte virksomheter oppstår plikten til å beregne særavgift ikke ved innførsel til Norge, men først når varen leveres ut fra den avgiftspliktiges lager, typisk ved salg. Registrerte virksomheter skal beregne og innberette avgiften etterskuddsvis i månedlige terminer. Rapporteringen på særavgiftene gjøres elektronisk og er relativt enkel.

Aktører som omsetter drivstoff må sørge for at en viss prosentandel av det drivstoffet selskapet omsetter i løpet av et år, er biodrivstoff (omsetningskrav). Omsetterne må rapportere årlig på oppfyllelse av omsetningskravene og bærekraftskriterier for biodrivstoff. Omsetningskravene til biodrivstoff reguleres i produktforskriften kapittel 3. Miljødirektoratet kan gi unntak fra omsetningskravene jf. produktforskriften § 7-1. Bestemmelsen gir et vidt rom for å gi unntak, men rekkevidden vil kunne påvirkes av nasjonal rett for øvrig og av Norges folkerettslige forpliktelser. Unntak gis normalt etter at en aktør har søkt, og Miljødirektoratet har innvilget unntak i enkelttilfeller når dette har vært ansett hensiktsmessig.

De siste årene har eksempelvis tre aktører fått unntak fra omsetningskravet til veitrafikk, og alle disse er mindre aktører som hovedsakelig selger drivstoff til motorsport.

Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. Klimakvotedirektivet ble endret i 2023, og det ble da opprettet et nytt, parallelt klimakvotesystem for utslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2). Det er brenselsoperatører som tilgjengeliggjør brensel for forbruk som er pliktsubjektet i regelverket. Deler av ETS2-regelverket, knyttet til overvåkning og rapportering, er gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften. Reglene innebærer først og fremst at fra 1. januar 2025 må aktører som utøver aktivitet omfattet av ETS2 ha en tillatelse og tilhørende overvåkningsplan for utslipp. I 2025 må operatørene rapportere historiske utslipp i 2024 og deretter levere årlige utslippsrapporter. Et forslag til endring av klimakvoteloven for å ta inn resterende deler av ETS2-regelverket i norsk rett har vært på offentlig høring, og Klima- og miljødepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. ETS2-regelverket er vurdert som EØS-relevant. Regelverket om rapportering er harmonisert på EU-nivå, det vil si at alle landene som deltar i systemet må følge de samme reglene.

Det er altså en rekke regelverk som selskaper som omsetter drivstoff må forholde seg til. Jeg har forståelse for at regelverket samlet sett kan oppleves som en belastning for mindre selskaper. Samtidig ivaretar regelverket viktige samfunnshensyn. Regjeringen er opptatt av næringslivets betingelser og jobber aktivt for å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer. Formålet med forenklingsarbeidet er å bedre samfunnets bruk av ressurser og styrke konkurransekraften til norsk næringsliv.