%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Rasmus Hansson svarer 
Espen Barth EideVil statsministeren nå ta initiativ til å diskutere økt støtte så raskt som mulig?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Den siste ukens utvikling har gjort det klart at det er behov for at europeiske land umiddelbart øker støtten til Ukraina. Neste planlagte budsjettbehandling i Stortinget er imidlertid først i forbindelse med RNB. Norge har en historisk mulighet til å vise vei dersom Stortinget raskt tar stilling til saken. Under pandemien hastebehandlet Stortinget flere bevilgninger fordi det ville ha uopprettelige konsekvenser å vente. Dette er tilfelle også nå.
Vil statsministeren nå ta initiativ til å diskutere økt støtte så raskt som mulig?
Zelensky uttalte selv følgende på sosiale medier 15.2 følgende i forbindelse med deres møte i München(https://www.facebook.com/zelenskyy.official/videos/2354020658299890/):
“I am grateful to Norway for all its support for Ukraine since the very beginning of Russia’s full-scale invasion and for increasing its assistance this year. We expect defense support to continue growing throughout the year—this is what can ensure Ukraine’s strong position.”
NTB rapporterte også at statsministeren sa følgende på pressekonferanse i 23. januar med Donald Tusk:
“Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han og Polens statsminister Donald Tusk er enige om at man må styrke arbeidet for Ukraina dersom USA endrer sin linje.
“Jeg vil også si i dag, hvor vi har diskusjoner om hvordan USA vil innrette seg til Ukraina, så er Tusk og jeg enige om at Europa, Norge og Polen, vi kommer til å ta ansvar, og vi har ansvar. Det som skjer i Ukraina, handler om vår sikkerhet og vår framtid, og det kommer vi til å bidra betydelig til”, sa Støre på en pressekonferanse med Donald Tusk."
Når USA nå endrer sin linje overfor Ukraina ønsker MDG at statsministeren følger opp disse uttalelsene med konkret handling. Ukraina trenger først og fremst ikke flere ord om støtte, men de trenger nå mer penger og tydelige lovnader om mer finansiering for å sikre seg mot mulig bortfall av støtte fra USA.
Enkelte uttalelser fra Kyiv peker også nå på at våpenleveranser fra USA kan ha begynt å stanse allerede(https://www.kyivpost.com/post/47529). Derfor trengs det mer penger for å sikre økte leveranser og produksjon i Ukraina og i Europa, og at Norge bidrar til finansiering her.
Det vises til spørsmål fra representanten Rasmus Hansson til statsministeren, som han har bedt meg svare på.
Jeg deler representantens syn på at europeiske land må gjøre mer for at Ukraina skal lykkes med å stå imot Russlands aggresjon, avskrekke fremtidige angrep og gjenoppbygge landet. Dette gjelder uavhengig av nivået på USAs videre militære, sivile og humanitære støtte til Ukraina. Ukraina kjemper for sin egen frihet, men også for fred og stabilitet i hele Europa. Under statsminister Støres besøk til Kyiv i forbindelse med treårsmarkeringen for Russlands ulovlige fullskalainvasjon 24. februar kunngjorde regjeringen flere nye bidrag til Ukraina. Bidragene er del av Nansen-programmets ramme på 35 milliarder kroner i 2025.
Regjeringen planlegger å bruke 3,5 mrd. kroner på tiltak rettet mot ukrainsk forsvarsindustri. Det er avgjørende å styrke Ukrainas egen forsvarsindustri og øke produksjonskapasiteten i landet. Dette skal Norge være en pådriver for. Norge skal i tillegg bruke 600 mill. kroner til innkjøp av ulike typer droner og utvikling av droneteknologi til det ukrainske forsvaret. Krigen har understreket viktigheten av droner og droneteknologi både for å beskytte kritisk infrastruktur fra russiske angrep og for bruk ved frontlinjen. Under besøket kunngjorde statsministeren også at de nordiske og baltiske landene vil tilby trening og utrustning av en ukrainsk brigade. Alle disse bidragene svarer på konkrete militære behov som ukrainske myndigheter har formidlet til Norge og andre allierte.
23. februar kunngjorde regjeringen også fordelingen av den sivile støtten på 12,5 mrd. kroner til Ukraina for 2025. Den sivile støtten spiller en avgjørende rolle for Ukrainas motstandskraft og gjenoppbygging. Norge viderefører de tre etablerte hovedprioriteringene for sivil støtte: energisikkerhet, driftsstøtte til den ukrainske staten og humanitær nødhjelp. I tillegg er det satt av betydelige midler til næringsutvikling og sivilt samfunn.
Jeg er enig med representanten i at Ukraina trenger mer militær og sivil støtte hvis de skal lykkes i sin forsvarskamp mot Russland. For å bidra til at Ukraina kan komme ut av krigen som en fri og selvstendig stat er det samtidig avgjørende at landets støttespillere uttrykker tydelig politisk støtte. Statsministeren og jeg har derfor understreket viktigheten av å holde fast på noen overordnede prinsipper for hva som kan være en akseptabel fredsløsning. Ukrainsk eierskap til den endelige løsningen og retten til å ta egne beslutninger om alliansetilknytninger er avgjørende i denne sammenheng.
Europa samler seg nå om en sterkere og samordnet støtte til Ukraina. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget snart med et forslag om å øke støtten. Siden Nansen-programmet ble opprettet har regjeringen lagt stor vekt på å ha tett kontakt med partiene på Stortinget om oppfølgingen av programmet – i tråd med den politiske avtalen av 16. februar 2023. I tråd med enigheten mellom partiene i forbindelse med styrkingen og utvidelsen av Nansen-programmet i november 2024 vil regjeringen ta initiativ til samtaler mellom partiene i forbindelse med regjeringens arbeid med revidert nasjonalbudsjett 2025.
