Hvordan vurderer Utenriksdepartementet å styrke støtten til ukrainsk sivilsamfunn som arbeider med å identifisere og returnere barn deportert til Russland?

Beskyttelse av sivile, og ikke minst barn, er en sentral del av Norges humanitære politikk og prioriteres høyt i samarbeidet med Ukraina. Vi arbeider for at internasjonal humanitærrett blir respektert, ikke minst for å forhindre krigsforbrytelser og redusere menneskelig lidelse som en følge av Russlands angrepskrig. Sammen med Ukraina og Canada er Norge med-leder av arbeidsgruppe 4 (løslatelse av fanger og deporterte) under president Zelenskyjs «fredsformel», et initiativ som skal hjelpe Ukraina til å være best mulig forberedt til en framtidig fredsprosess.

Ulike land har ulike roller, noen har en tilretteleggerrolle, mens andre arbeider med påvirkningsarbeid. Arbeidsgruppe 4 bistår land og organisasjoner som har et mandat fra partene til å jobbe med retur av krigsfanger, ulovlig fengslede sivile og deporterte eller tvangsforflyttede barn i Russland eller i russisk-okkuperte områder. Presidentens kontor har bedt med-lederne i denne gruppen om å fortsette dette viktige arbeidet nettopp fordi det handler om menneskeliv. For Ukraina står den menneskelige dimensjonen i sentrum for forhandlingene med Russland.

I fjor høst var Norge sammen med Ukraina og Canada vertskap for en internasjonal konferanse om krigens «menneskelige dimensjon» i Montreal, hvor jeg deltok, og som blant annet bidro til å skape større forståelse for problemstillingen og større eierskap internasjonalt. Flere land er nå engasjerte som tilretteleggere for å jobbe for retur av ukrainske barn. Norge fortsetter å ha dette høyt på agendaen slik at enda flere kan engasjere seg.

Ved siden av det politiske arbeidet har Norge siden Russlands fullskalakrig mot Ukraina i februar 2022 støttet opp om arbeidet som blant annet FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe de tre gruppene av tilfangetatte, i nær dialog med ukrainske myndigheter. Blant annet er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) en viktig tilrettelegger i arbeidet med å hjelpe barn ut via Belarus. Retur, reintegrering og rehabilitering av ulovlig deporterte eller tvangsforflyttede ukrainske barn er en prioritert målsetning for den ukrainske regjeringen, og Norge innretter vår støtte i tråd med internasjonal humanitærrett og Ukrainas anmodninger om bistand.

Gjennom Nansen-programmet har Norge allerede gjort mye på dette området. FNs barnefond UNICEF er en sentral partner for oss når det gjelder beskyttelse av barn i Ukraina, og vi har øremerket midler spesielt til UNICEFs samarbeid med ukrainske myndigheter og andre aktører om reintegrering av deporterte eller tvangsforflyttede barn. I år vil vi øke støtten til UNICEFs arbeid på feltet. Vi ser også på muligheten for økt støtte via ulike frivillige organisasjoner og nettverk. På grunn av sensitiviteten i dette arbeidet og hensynet til dem det gjelder, er det imidlertid vanskelig for meg å gå i detaljer.

Vi ser også at det er stort bortfall av amerikansk støtte til organisasjoner som gjør et viktig arbeid med å identifisere, dokumentere og etterforske de forbrytelsene som blir begått mot ukrainske barn. For å få en rettferdig og bærekraftig fred må krigsforbrytelser etterforskes, og ofre må få oppreisning. Vi vil derfor fortsette å se på hvordan vi kan bidra til å styrke arbeidet med ansvarliggjøring.

Vi vet at løslatelse og tilbakeføring av tilfangetatte barn og voksne er et viktig tillitsbyggende tiltak i en fredsprosess. Fra norsk side trekker vi på våre erfaringer med konfliktløsing for å bidra til Ukrainas forberedelser til eventuelle forhandlinger, og vi er klare til å gjøre mer, i nært samarbeid med andre land og organisasjoner.

Når det gjelder evakuering av familier fra okkuperte områder, er dette svært utfordrende. FN har gjentatte ganger forsøkt å etablere humanitære korridorer for dette formålet, i et forsøk på å sikre trygg tilgang for nødhjelp og evakuering av sivile. Til tross for gjentatte oppfordringer fra det internasjonale samfunnet har disse forsøkene foreløpig vært resultatløse, pga. manglende samarbeid fra Russlands side, vedvarende kamphandlinger og andre sikkerhetsutfordringer.

Grenseposter hvor det tidligere har vært mulig å krysse, er nå stengt av Russland, og den eneste muligheten for å evakuere i dag er over den belarusiske grensen. Dette gjør reisen lang, komplisert og kostbar. I tillegg blir mange ukrainere tvunget til å gi fra seg ukrainsk pass for å få tilgang til nødvendige offentlige tjenester på russisk-okkuperte områder. Dette ble forsterket etter et dekret signert av president Putin i april 2025, som for alle praktiske formål pålegger ukrainske borgere å søke russisk statsborgerskap. Flere internasjonale organisasjoner som inngår i Nansen-programmet, jobber på ulike områder sammen med nasjonale lokale partnere/nettverk, bl.a. med kontantutbetalinger som kan benyttes til forflytning og tilretteleggelse for evakuering av ukrainere.