%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bjørnar Moxnes svarer 
Espen Barth EideVil regjeringen legge press på tyrkiske myndigheter for at de følger opp fredsinitiativet til Abdullah Öcalan, herunder ved å stanse behandling av søknader om våpeneksport inntil Tyrkia legger til rette for en varig fredsavtale?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil regjeringen legge press på tyrkiske myndigheter for at de følger opp fredsinitiativet til Abdullah Öcalan og sørger for at han kan delta i denne, herunder ved å stanse behandling av søknader om våpeneksport inntil Tyrkia legger til rette for en varig fredsavtale?
I en erklæring fra februar i år ba lederen for Kurdistans Arbeiderparti (PKK), Abdullah Öcalan, gruppen om å oppløse seg selv og legge ned våpnene. Like etter erklærte PKKs øvrige ledelse umiddelbar, ensidig våpenhvile. Dette kan bli starten på slutten på 40 års krig.
Öcalan har sittet fengslet i isolat på høyrisikofengelset Imrali siden 1999. Rødt tok imot to av hans advokater her på Stortinget 23. april. De bekrefter at de fortsatt ikke får tilgang til sin klient, og uttalte i VG 29. april at fredsprosessens videre vei avhenger av responsen fra president Recep Tayyip Erdoğan og tyrkiske myndigheter. Blant annet trengs det en prosess for å demokratisere Tyrkia og ivareta kurdiske rettigheter, samt juridisk og politisk tilretteleggelse fra den tyrkiske staten for at PKK kan oppløse og avvæpne seg.
Spørsmålsstiller ønsker å vite hva regjeringen vil foreta seg for å legge press på Erdogan og tyrkiske myndigheter, gjennom Europarådet og andre kanaler, for å ta imot invitasjonen og føre prosessen videre.
Erdogan har i flere år har brukt krigen mot PKK for å rettferdiggjøre sin innskrenking av demokrati og ytringsfrihet internt i Tyrkia, men også som forhandlingskort for å få politiske innrømmelser fra vestlige land. Som en del av prosessen rundt Sveriges NATO-medlemskap fikk Erdogan gjennomslag for at Sverige blant annet skulle gjenoppta våpeneksport til Tyrkia, avstå fra å støtte kurdiske organisasjoner også i Syria og utlevere kurdere og andre opposisjonelle til Tyrkia.
Spørsmålsstiller vil vite om regjeringen vil godta krav fra tyrkiske myndigheter begrunnet i krigen mot PKK så lenge PKK selv forsøker å stifte fred, og videre om regjeringen vil revurdere sitt vedtak fra før jul om å gjenoppta behandlingen av søknader om våpeneksport til Tyrkia, i lys av den pågående fredsprosessen.
Regjeringen støtter den pågående prosessen i Tyrkia som vi håper vil lede frem til en politisk løsning på konflikten mellom den kurdiske minoriteten og myndighetene. Da jeg besøkte Ankara 24. april i år drøftet jeg spørsmålet med min tyrkiske kollega og ga uttrykk for denne støtten.
Norge har en bred kontaktflate med Tyrkia og Tyrkias myndigheter er godt kjente med norske vurderinger.
Selv om Utenriksdepartementet i fjor høst åpnet opp for at norske bedrifter igjen kan søke om lisens for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk i Tyrkia, innebærer ikke dette noen automatikk i at en eksportlisens faktisk blir innvilget. Alle søknader om eksportlisens behandles individuelt og er gjenstand for grundige vurderinger av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Regjeringen vil fortsette sin etablerte og strenge «føre-var»-linje for eksport av forsvarsmateriell, innenfor rammen av gjeldende eksportkontrollregelverk.
