Hva står de for? Hvem står bak dem? Her er guiden over de «andre» – minipartiene som stiller til valg

Norgesdemokratene: Norske Trump-tilhengere

• Antall lister: Stiller liste i 19 av 19 fylker
• Partileder: Geir Ugland Jacobsen, 1. kandidat i Oslo, Østfold, Hedmark, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.
• Partiprogram: Ja, partiet har et forholdsvis omfattende program vedtatt på et landsmøte.
• Oppslutning ved forrige stortingsvalg: 34.068 stemmer (1,14 prosent).

Partiets forhistorie: 

Ved forrige valg het partiet Demokratene. Det ble stiftet høsten 2002, først og fremst av mange som tidligere var suspendert, ekskludert og utmeldt fra Frp. Noen kom også fra et annet miniparti kalt Sosialdemokratene. Vidar Kleppe var første leder, og han var tidligere stortingsrepresentant for Frp. Demokratene har hatt stor oppslutning lokalt i Kristiansand.

Den 4. januar 2023 skiftet partiet navn til Norgesdemokratene. Kleppe er nå ute av partiet. I en pressemelding i 2023 fikk han beskjed om at han er å regne som utmeldt av partiet. Landsstyret mente han hadde opptrådt illojalt da han uttalte seg svært kritisk til Putin og Russlands krigføring i Ukraina. Han ble kritisert for å komme med soloutspill i en sak der partiet, på grunn av intern uenighet, ikke hadde kommet frem til noen offisiell linje. Kleppe svarte med å si at det er «ekstreme krefter i partiet».

Partileder Geir Ugland Jacobsen kommer også fra Frp. Han ble som leder av Oslo Frp ekskludert i 2020. Han ble beskyldt for å trekke partiet i en nasjonalkonservativ retning og ønsket å få Frp til å bli en del av Europa og USAs nye høyreside, et «fyrtårn for patriotiske velgere».

Hva står partiet for?

Norgesdemokratene kaller seg et antiglobalistisk og nasjonalkonservativt parti og er ifølge partilederen Norges svar på MAGA-bevegelsen i USA.

«Synes du Trump gjør en god jobb i USA nå? Kunne du tenke deg å se det samme i Norge? Da har du egentlig bare ett parti å stemme på, og det er Norgesdemokratene,» sa partilederen i en video på X 6. februar i år.

Partiet omtaler seg som antiglobalistisk og vil ha Norge ut av EØS, ACER, Parisavtalen og FN. Partiet er kritisk til våpenstøtten til Ukraina og vil drastisk kutte i bistand.

Partiet vil stoppe «woke-galskapen», ha full stans i muslimsk innvandring og det partiet kaller velferdsinnvandringen. Etter valget vil partiet foreslå å implementere en detaljert plan for massiv tilbakevandring av immigranter som vil være til åpenbar og langsiktig byrde for det norske samfunnet, men partiet vil legge til rette for at «den europeisk kulturættede minoriteten i Sør-Afrika» får særskilt behandling når det kommer til asyl, flyktningstatus og uttak som kvoteflyktninger.

Norgesdemokratene er sterkt mot «vaksinetvang» og mener vaksinering skal være opp til den enkelte. Partiet vil foreta store kutt i offentlige budsjetter, redusere bensin- og bilavgifter og legge ned alle bomstasjoner. 

Industri- og Næringspartiet (INP) – vil satse på olje og vannkraft

• Antall lister: 18 av 19 fylker (ikke Telemark).
• Partileder: Øistein Høksnes.
• Partiprogram: Ja, partiet har et forholdsvis omfattende program, men knapt omtale av barnehager, oppvekstpolitikk og skole.
• Oppslutning ved forrige stortingsvalg: Partiet fikk 10.031 stemmer eller 0,34 prosent av stemmene.

Partiets forhistorie: 

INP ble stiftet i 2020. Partiet gjorde et godt kommune- og fylkestingsvalg i 2023 og kom inn i en rekke kommunestyrer. Men partiet har vært preget av svært mye uro og bråk. NRK kunne i februar opplyse at nesten hver femte av de innvalgte INP-politikerne i kommunestyrene hadde meldt seg ut. Også i ledelsen har det vært store utskiftninger. En av stifterne, Owe Ingemann Waltherzøe, trakk seg i desember 2024 etter mistillit fra landsstyret. Partiet hadde i 2023 en sammenslåingsprosess med Helsepartiet, men det endte med at Helsepartiet trakk seg fra fusjonen.

Hva står partiet for?

Partiet kaller seg et sentrumsorientert, distriktsvennlig parti med et fornuftig breddepolitisk partiprogram for hele Norge.

INP mener stabil og rimelig energi er fundamentalt for verdiskapning, trygge hjem og en robust velferdsstat. Partiet vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen, og er opptatt av å opprettholde kraftkrevende industri. Partiet går inn for en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. INP mener Norge selv må ha full kontroll med og råderett over naturressursene og ønsker å melde Norge ut av ACER og si opp EØS-avtalen.

Partiet er sterkt motstander av vindkraft både på land og til havs. Partiet er mot det de kaller «grønne» subsidiesluk, som for eksempel karbonfangst- og lagring, hydrogenproduksjon og batterifabrikker. Partiet vil sette jordvern, naturmangfold og miljø høyt på agendaen.

Partiet vil kutte eiendomsskatt, redusere arbeidsgiveravgift og innføre andre tiltak som gjør at det vil lønne seg å skape verdier i Norge.

INP har en såkalt «antibroiler-paragraf» som krever fem års arbeidserfaring fra privat eller offentlig sektor for alle som skal ha sentrale verv. Beslutninger skal tas av de som har levd det de snakker om – ikke av teoretikere. 

Partiet DNI – avlegger fra INP

• Antall lister: Stiller i 19 av 19 fylker
• Partileder: Owe Ingemann Waltherzøe, 1. kandidat i alle 19 fylker.
• Partiprogram: Ja, men programmet er laget uten at partiet har hatt noe landsmøte. Partilederen sier det er blitt til via dialog og meningsytringer på Facebook og i andre sosiale medier.
• Stemmer ved forrige valg: 0 (brøt ut av INP)

Partiets forhistorie: 

Partiet ble stiftet i januar 2024 og ble registrert i Partiregisteret i desember 2024. Waltherzøe var partileder i Industri- og Næringspartiet (INP) fra det ble dannet i 2020 til 2024. Han var en av initiativtakerne til partiet, som han endte med å trekke seg som leder etter mistillit fra landsstyret. Han beskriver utviklingen i sitt tidligere parti slik: «Vi tiltrakk oss mye «misfits», særlig fra Østfold. Her kom de i bøtter og spann fra Frp og Norgesdemokratene. Folk som ikke hadde fått det som de ville, de passet ikke inn i noen organisasjon. Flere hadde fortid fra tre, fire partier de hadde måttet forlate ufrivillig etter kompromiss for å ikke bli ekskludert. Vi tiltrakk oss mye folk som aldri hadde vært i en organisasjon og trodde anarki er det samme som demokrati.»

Før INP og DNI var han bl.a. fagligpolitisk leder i Porsgrunn Ap. Etter 20 år i Ap forlot han partiet i 2011 i protest mot lokale skolenedleggelser. Enda lenger tilbake var han en stor tilhenger av Carl I. Hagen.

Hva står partiet for?

Partiet omtaler seg selv som et sentrumsorientert parti som ønsker en rettferdig fordelingspolitikk, der en balansert blandingsøkonomi mellom det offentlige og private er naturlig. Partiets mål er «å gjenreise Norge» ved å fokusere på velferd, næringsliv og industri.

Partiet opplyser at det er enig med «den lyse delen av høyresiden i mye av for eksempel skatte- og næringspolitikken» og «venstresidens fornuftige tanker om spleisesamfunn, rettferdig fordelingspolitikk, ivaretakelse av de svakeste: barna, handikappede, eldre, syke, psykisk syke, fattige og uføre».

Partiet er opptatt av bedre vilkår for gründere og vil derfor fjerne det de ser på som urimelige skatter og avgifter.

DNI vil ha ta nasjonal kontroll over kraftmarkedet og vil si opp EØS-avtalen. Partiet vil ha kjernekraft i Norge og vil fortsatt lete eller nye olje- og gassforekomster. Partiet stiller seg ikke bak FNs klimapanels syn på menneskeskapte klimaendringer. 

Konservativt – har Bibelen som rettesnor

• Antall lister: Stiller i 19 av 19 fylker.
• Partileder: Erik Selle, 1. kandidat i Vest-Agder og Telemark.
• Partiprogram: Ja, partiet har et forholdsvis omfattende program.
• Stemmer ved forrige valg: 10.448 (0,4 prosent)

Partiets forhistorie: 

I forrige stortingsvalg het partiet Partiet De Kristne. Før den tid igjen kalte partiet seg De Kristne. Partiet ble stiftet i 2011 som en reaksjon på at KrF hadde vraket paragrafen i vedtektene om at man måtte bekjenne seg som kristen for å ha verv. Partiet startet som en bygdeliste i Bømlo.

Dagens leder, Erik Selle, ble valgt på partiets landsmøte i 2013. To år senere ble partiet slått sammen med Kristent Samlingsparti, som igjen var slått sammen av to andre minipartier: Samlingspartiet Ny Fremtid og Kristens Konservativt Parti.

Ifølge partiets vedtekter kan personer velges eller oppnevnes til verv «uten å være bekjennende kristne som er enige i partiets grunnsyn». Partileder Selle har tidligere sittet en periode i kommunestyret i Bærum for Høyre og har også vært medlem av Frp.

Hva står partiet for?

Partiet er et kristenkonservativt parti som oppgir å ha Bibelen som rettesnor. Partiet er motstander av abort og ekteskap mellom to av samme kjønn og sier det vil «være en sann venn av det jødiske folk og nasjonen Israel».

Konservativt omtaler seg selv som et landsdekkende politisk parti som bygger hele sin politikk på det kristne verdensbildet. Partiet vil ta vare på den kristne arven og styrke familien, nasjonalstaten, rettsstaten, kirken og markedet. Partiet sier det vil verne om folkets verdier, ikke elitenes eksperimenter.

Partiet vil ha Norge ut av EØS og ønsker en restriktiv innvandringspolitikk. I flyktningpolitikken vil Konservativt prioritere forfulgte kristne og trekke Norge ut av FNs migrasjonsavtale.

Partiet sier nei til Paris-avtalen og mener «doktrinen om at CO2-utslipp fra fossile energikilder fører til uheldig oppvarming av atmosfæren har empiriske svakheter».

Partiet vil avvikle og privatisere NRK, fjerne formuesskatten og utrede flat skatt på inntekt.

(Partilederne i Nasjonaldemokratene og Konservativt fremmet i 2021 et felles politisk manifest. Jacobsen har foreslått å slå partiene sammen.)

Fred og Rettferdighet (FOR) – utbrytere fra Rødt

• Antall lister: Stiller med liste i 19 av 19 fylker.
• Partileder: Marielle Leraand, 1. kandidat i Oslo.
• Partiprogram: Ja, partiets landsmøte har vedtatt et program. Det bærer litt preg av holdninger til enkeltsaker enn et helhetlig program.
• Antall stemmer ved forrige valg: 0 – nytt i år. 

Partiets forhistorie:

Partiet er dannet av utbrytere fra Rødt. Partilederen har tidligere vært nestleder i Rødt. Hun meldte seg ut da Rødt gikk inn for å støtte våpenleveranser til Ukraina våren 2023. Hun har også vært aktiv i SV, som hun forlot i 2011. Da var hun internasjonal leder i SV, men forlot partiet da flertallet på landsmøtet støttet intervensjonen i Libya.

– Slutten for SV som fredsparti, sa hun da. I 2023 sa hun det samme om Rødt.

Hva står partiet for?

FOR mener USA og Nato har skapt grunnlaget for krigen i Ukraina. Partiet ha Norge ut av Nato, slanke forsvarsbudsjettet og si nei til amerikanske baser i Norge. Videre vil det boikotte Israel og straffeforfølge alle som sender våpen til landet, si nei til EØS-avtalen og EU-medlemskap og legge ned dagens PST og e-tjeneste.

FOR har en omfattende velferdspolitikk og går inn for blant annet: innføring av en firedagers normalarbeidsuke og to års foreldrepermisjon og vil avskaffe egenandeler i helsevesenet. Partiet ønsker flere gratisytelser: tannhelse, kollektivtrafikk, barnehage, SFO, skolemat, kultur- og idrettsaktiviteter.

Partiet vil stanse oljeletingen på norsk sokkel. Partiet omtaler skattepolitikken med få linjer i programmet, men ønsker sterk progressiv beskatning over et minstebeløp tilsvarende medianinntekt, eiendomsskatt og formuesskatt med et bunnfradrag tilsvarende verdien av en vanlig bolig – og gradvis fjerning av moms. 

Generasjonspartiet – direktedemokrati via app

• Antall lister: Stiller i 19 av 19 fylker.
• Partileder: Gyda Ulrike Oddekalv, 1. kandidat i 19 fylker.
• Partiprogram: Partiet et partiprogram som ble vedtatt via avstemninger på et slags digitalt landsmøte. Programmet er i varierende grad detaljert.
• Oppslutning ved forrige valg: 199 stemmer – 0,01 prosent.

Partiets forhistorie:

Generasjonspartiet ble stiftet i Bergen i 2020 av Karstein Birkeland og Frank Bruland. Partiet stilte liste i Hordaland og Akershus i 2021. Da var god beredskap, å stoppe gradvis suverenitetsavståelse og å opprettholde velferdssystemet viktige saker for partiet. 

Gyda Oddekalv tok over ledelsen våren 2023. Hun har fortalt at farens plutselige død – den kjente miljøaktivisten Kurt Oddekalv – inspirerte henne til å engasjere seg politisk. Generasjonspartiet ble registrert i partiregisteret i 2025.

Hva står partiet for?

«Vi er et «både og»-parti,» skriver Generasjonspartiet om seg selv i innledningen til partiprogrammet og påpeker at partiet hverken er bundet av gamle løsninger knyttet til sosialisme, kapitalisme eller andre -ismer.

Partiet omtaler seg selv som det «første folkedrevne parti med direkte demokrati som kjerne». Generasjonspartiet har vedtatt å følge det flertallet mener når folk avgir stemme i en demokrati-app. Hvilke saker som skal tas opp til avstemning, avgjøres av folket og ikke av partiet.

Det betyr potensielt at ulike deler av partiets politikk kan avgjøres av ulike deler av folket. Men partiet slår fast at rettigheter som ytringsfrihet, trosfrihet, rett til liv og vern mot diskriminering ikke skal kunne svekkes i en folkeavstemning.

Av konkrete standpunkter vil partiet fjerne skatt på inntekter under 500.000 kroner, formuesskatten, dokumentavgiften (boligkjøp) og moms på «alle rene råvarer som kjøtt, grønnsaker og frukt». Annen moms skal være på 10 prosent. Partiet vil ha kontroll over norsk energipolitikk, strøm til kostpris og sier nei til vindmøller.

Generasjonspartiet vil styrke totalforsvaret og gjøre Norge selvforsynt med mat og medisiner. En tiltakspakke skal styrke landbruket og bidra til at bonden får en viktigere rolle i samfunnet. Partiet ønsker en politikk der man kan leve av én inntekt og prioritere familien. 

Generasjonspartiet vil teste ut en form for samfunnslønn som de kaller grunnlønn som skal erstatte andre Nav-ytelser. Partiet vil ha kutt i det de kaller sløsing og nevner da nei til prestisjeprosjekter, symbolpolitikk, økning i offentlig byråkrati, nei til elektrifisering av sokkelen.  

Generasjonspartiet vil at «eventuelle medlemskap i både EU og medlemskap i en EU/EØSavtale skal avgjøres i bindene folkeavstemninger.» Partiet er for Nato.

Partiet Sentrum: Dannet i protest mot KrFs Frp-samarbeid

• Antall lister: Stiller lister i 19 av 19 fylker.
• Partileder: Geir Lippestad, 1. kandidat i Oslo.
• Partiprogram: Har et omfattende partiprogram vedtatt på landsmøte.
• Stemmer ved forrige valg: 7836 stemmer – 0,26 prosent oppslutning.

Partiets bakgrunn:

Partiet Sentrum ble dannet i kjølvannet av KrFs veivalg i 2019, hvor partiet valgte å gå i regjering med Frp. Dette førte til stor splittelse, særlig blant medlemmene på den såkalte røde siden i KrF. Flere som tidligere hadde hatt sentrale verv i KrF, gikk ut og dannet Partiet Sentrum. Geir Lippestad, kjent for sitt engasjement i Arbeiderpartiet og som tidligere byråd i Oslo, samlet en bred koalisjon av avhoppere fra KrF, SV, Høyre og MDG til det nye partiet.

Hva står partiet for?

Kampen mot utenforskap er partiets sak nummer én. Partiet omtaler seg som et blokkuavhengig sentrumsparti som legger FNs bærekraftsmål og menneskerettighetserklæringen til grunn. Partiet tar avstand fra «splittende retorikk og nedsettende omtale av religiøse grupperinger» og vil ha et livssynsåpent samfunn der både tro og ikke-tro har en naturlig plass. Partiet ønsker en «human, raus, bærekraftig og solidarisk asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk».

Partiet vil bl.a. at Norge skal føre en offensiv klima- og miljøpolitikk og tar til orde for å sette punktum for fossilalderen. Partiet ønsker at 2 prosent av årlig BNP skal gå til bistand/utvikling, at Norge minimum skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar, partiet er for våpen-/ammunisjonsstøtte til Ukraina og vil holde fast ved EØS-avtalen. Partiet ønsker en mer progressiv beskatning av inntekt, men lavere skatt på formue. 

Velferds- og innovasjonspartiet: prioriterer helse, velferd og lavkarbo

• Antall lister: Stiller liste i 19 av 19 fylker.
• Partileder: Anne-Lise Juul er registrert som leder i Brønnøysund. Nestleder Erik Hexeberg er partiets frontfigur utad, han er 1. kandidat i 13 fylker.
• Partiprogram: Partiet har et forholdsvis omfattende program vedtatt på et landsmøte. 
• Stemmer ved forrige valg: Helsepartiet stilte til valg i alle landets 19 valgkretser i 2021, og fikk 6.490 stemmer (0,2 %)
• Partiets bakgrunn:  

Velferd og Innovasjonspartiet (VIPartiet) oppsto i 2016. Partiet het da Helsepartiet og ble stiftet at journalist Lise Askvik, som hadde skrevet bøker om eget og andres møte med helsevesenet. Viktigste sak var å avskaffe helseforetaksmodellen.

I 2020 utvidet partiet engasjementet sitt til å dekke et vidt saksfelt. Året etter overtok legen Erik Hexeberg over som leder. Han er blant annet kjent for å utgi flere bøker om lavkarbodiett. I januar 2023 vedtok partiet å starte en fusjonsprosess med Industri- og Næringspartiet (INP). Indre strid i INP bidro til at fusjonsprosessen stoppet opp. I oktober i fjor besluttet Helsepartiet å bestå som selvstendig parti. Etter en kortere periode som «Nye Helsepartiet» skiftet partiet navn til VIPartiet (Velferd og Innovasjonspartiet).

Hva står partiet for?

Velferd og innovasjonspartiet (VIP) har som mål å skape et friskere Norge og et friskere samfunn. Konkret vil partiet fjerne helseforetaksmodellen og Beslutningsforum, og etterlyser et paradigmeskifte innen psykiatrien. Partiet vil ikke at Norge skal binde seg til vedtak fra WHO. Partiet vil avvikle Nøkkelhullmerket da det ikke er «holdepunkter for å hevde at fettfattig og industrielt bearbeidet mat gir helsegevinster», og avvikle dagens generelle kostråd. Partiet fremsnakker lavkarbodietten i partiprogrammet og mener Nasjonalt råd for ernæring må speile ulike oppfatninger av hva som er et «sunt» kosthold.

Partiet vil opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. 

Partiet vil reforhandle EØS-avtalen og melde Norge ut av Parisavtalen. Partiet vil fortsette å lete etter olje og gass – også i Barentshavet.

Partiet sier ja til en rekke kostbare reformer: betalt omsorgspermisjon for voksne som tar seg av syke foreldre, gratis barnehage, gratis SFO, gratis tannhelsetilbud, gratis skolelunsj, nei til moms og elavgift på strøm, ja til høyere pensjoner, nei til at staten skal finansiere veiprosjekter med bompenger, og ja til å bevilge én prosent av BNP til kultur (en økning på ca. 30 milliarder kroner). Partiet sier også ja til å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen i dag åpner for. Partiet vil ha lavere skatt på lave inntekter og høyere på høye inntekter, øke skatten på forbruk, senke formuesskatten (bunnfradrag på 12,4 milliarder) og fjerne eiendomsskatten.

Pensjonistpartiet - vil gi seniorene innflytelse

• Antall lister: stiller liste i 18 av 19 fylker (ikke Nordland).
• Partileder: Kurt Johnny Hæggernæs, 1. kandidat i Hordaland.
• Partiprogram: Partiet har et 19 siders program med kort omtale av mange saksområder. Partiets vedtekter er mer omfattende enn partiprogrammet. 
• Stemmer ved forrige valg: 19.006 eller 0,64 prosent.

Partiets bakgrunn: Partiet har eksistert lenge, men aldri vært representert på Stortinget. Første landsmøte ble avholdt i 1985. Partiet er blitt valgt inn i en del kommunestyrer og fylkesting. Både lokalt og sentralt har det vært en del intern strid i partiet.

Partiet mener det er viktig at seniorer har innflytelse på politikken for å unngå at eldres behov og rettigheter blir salderingspost i stramme offentlige budsjetter. Mange aktive i pensjonistpartiet har bakgrunn fra andre partier. Sittende partileder var kommunestyrerepresentant for Ap da han i 2018  brøt med partiet etter 17 års medlemskap.

Hva står partiet for?

Partier beskriver seg selv som et blokkuavhengig parti. Av konkrete saker det selv promoterer er å f.eks. å øke minstepensjonen til over fattigdomsgrensen, å øke kjøpekraften og pensjonister og uføre, samt å øke bostøtten. Partiet vil ha kontroll over strømprisene og få prisen på strøm ned. Partiet sier nei til vindmøller i norsk natur.

Partiet jobber for å sette ned eller fjerne drivstoffavgiftene og sier nei bompenger på offentlige veier, nei til eiendomsskatt og skatt på formue under 50 millioner og til moms på matvarer, vann, avløp og renovasjon.

Partiet vil reforhandle og forbedre EØS-avtalen, men sier ikke noe om hvorfor. 

Norges kommunistiske parti (NKP) - et marxist-leninistisk arbeiderparti

• Antall lister: 1 (stiller bare liste i Vest-Agder).
• Partileder: Runa Evensen, 1. kandidat i Vest-Agder.
• Partiprogram: Ja, partiet har et partiprogram. Det er vedtatt på et landsmøte og omhandler et forholdsvis bredt spekter av saker.
• Antall stemmer ved forringe valg: 310 stemmer eller 0,01 prosent.

Partiets bakgrunn:

Partiet har eksistert i 102 år. NKP ble til da Arbeiderpartiet i 1923 meldte seg ut av Komintern – Den kommunistiske internasjonale; en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier. 13 stortingsrepresentanter fra Ap ønsket en sterkere Moskva-tilknytning enn flertallet i partiet og brøt ut. Fra starten hadde partiet derfor 13 stortingsrepresentanter, men antallet sank betraktelig ved de neste valgene.

Den siste som var valgt inn fra NKP på Stortinget, var Reidar T. Larsen. Han ble valgt inn via et valgsamarbeid som het Sosialistisk Valgforbund i 1973. NKP trakk seg fra dette samarbeidet senere, og Larsen meldte seg ut og inn i Sosialistisk Venstreparti i 1975. Sittende partileder er første kvinne i vervet. Hennes oldemor var på stiftelsesmøtet til NKP i 1923. 

Hva står partiet for? 

Partiet kaller seg et marxist-leninistisk arbeiderparti og «tar utgangspunkt i grunnmotsetningen mellom kapital og arbeid, og ser det som avgjørende nødvendig å overvinne kapitalismen gjennom en revolusjonær omveltning».

NKP vil bygge et samfunn uten diskriminering, undertrykking og utbytting av arbeiderklassen. Konkret vil partiet bl.a. melde Norge ut av Nato, EØS og Acer, avvikle utenlandske militære baser og anlegg i Norge, stoppe norsk militær våpeneksport og fase ut norske F-35-fly.

NKP vil ha «samfunnsmessig eie» av bank- og kredittvesen og tilsvarende kontroll av viktige bedrifter og «kjempe mot privatiseringspolitikken». Partiet vil også ha «innføring av marxisme» som nytt fag i 10. klasse. NKP vil gjenoppbygge Palestina, men ikke anerkjenne Israel.

Pasientfokus: Jobber for akuttsykehus i Alta

• Antall lister: 1 (stiller bare i Finnmark).
• Partileder: Irene Ojala, 1. kandidat i Finnmark.
• Partiprogram: Nei. Pasientfokus kommuniserer med velgerne via Facebook og har p.t. ingen egen nettside. 
• Antall stemmer ved forrige valg: 4950 eller 0,2 prosent på landsplan 

Partiets bakgrunn:

Dette partiet er det eneste av de «andre» partiene som er representert på Stortinget. Med nytt akuttsykehus i Alta som kampsak, fikk Pasientfokus 13,1 prosent av stemmene i Finnmark ved stortingsvalget i 2021. Dermed kom Irene Ojala inn på Stortinget og ble en del av helse- og omsorgskomiteen. «Alta sykehus med pasientfokus» er en stiftelse og Ojala er både daglig leder og styreleder i stiftelsen, som har nestleder og to styremedlemmer. 

Hva står partiet for? 

Hun jobber for at folk i Finnmark skal få kortere vei til sykehus, og er i den forbindelse spesielt opptatt av eldre, fødende og akutt syke. Hennes ene stemme i Stortinget har vippet flertallet i flere saker. Blant annet var stemmen hennes avgjørende da stortingsflertallet i 2023 sa ja til grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

Selv om det ved høstens valg er vanskeligere å få inn et direktemandat fra Finnmark – det skal velges fire, og ikke fem som hittil fra Finnmark – har enkeltmålinger vist at hun fortsatt har mulighet til å bli gjenvalgt.

Pasientfokus regnes som et politisk parti, selv om det ikke er riksdekkende og selv om det hverken har landsmøter eller sentralstyre. Ojala er leder og rådfører seg med ulike personer og miljøer i Finnmark før viktige saker som behandles på Stortinget.

Pasientfokus kommuniserer med velgerne via Facebook og har p.t. ingen egen nettside. 

Sykehusforkjempere i Oslo: Redd Ullevål sykehus

• Antall lister: 1 (stiller bare i Oslo).
• Leder: Lene Christine Sundfær Haug, 1. kandidat i Oslo.
• Partiprogram: Nei, har én kampsak: helsepolitikk knyttet til organisering av sykehusene i Oslo.
• Antall stemmer ved forrige valg: 0 stemmer, stiller til valg for første gang i år.

Partiets bakgrunn:

Redd Ullevål sykehus var i utgangspunktet en politisk aksjon som protesterte på omorganisering av sykehustilbudet i Oslo, en omorganisering som innebærer at Ullevål sykehus skal legges ned. De som stiller på listen, anser kommende stortingsperiode som den siste muligheten til å hindre dette. Lene Christine Sundfær Haug har vært med i Sp, det har også Jan Bøhler. Han stilte til valg for Sp før forrige stortingsvalg og var i mange år før den tid innvalgt på Stortinget for Ap. Randi Rosenqvist står også på listen. Hun er en norsk rettspsykiater og har bl .a. arbeidet ved både Ullevål sykehus, Gaustad sykehus og Aker sykehus der hun var overlege ved regional sikkerhetsavdeling.

Hva står partiet for?

Listen jobber som nevnt for å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus. De vil beholde akutt- og traumesenteret på Ullevål og bevare og utvikle Gaustad sykehus for psykiatri. Videre vil de at Rikshospitalet skal utvikles som spesialistsykehus for hele landet uten lokalsykehusfunksjoner og at Nye Aker sykehus bygges ut som et lokalsykehus for hele Groruddalen. De vil også gjenåpne og styrke ABC-tilbudet på Ullevål sykehus. Ellers jobber de bl.a. for å stoppe det planlagte salget av de psykiatriske sykehusene og de ønsker å erstatte foretaksmodellen med «en bedre og mer demokratisk styring av sykehusene.»

Else Kåss Furuseths parti: Ensomhetspartiet

• Antall lister: 1 (Stiller bare i Oslo der Else Kåss Furuseth er 1. kandidat).
• Leder: Kristian Furuseth er registrert som leder i Brønnøysund, Else Kåss Furuseth oppgis som partileder på partiets nettside.
• Program: Partiet har begrenset program, som stadig er blitt utvidet.  
• Antall stemmer ved forrige valg: 0, nytt parti i år.

Bakgrunn og historikk:

Partiet er dannet av komiker Else Kåss Furuseth og har et styre der hennes far nå er oppnevnt som leder, mens hun selv og søsteren er styremedlemmer sammen med psykologspesialist og forsker Fredrik Andreas Walby som bl.a. jobber kartlegging av selvmord i psykisk helsevern.

Furuseth har vært åpen om at både moren og broren hennes har tatt sine egne liv og om behovet for mer penger til psykiatrien. Hun begrunner partidannelsen med at hun lenge hadde vært opptatt av ensomhet og mangel på tilhørighet.

Tidligere besto styret også av TV-programlederne Solveig Kloppen, Lars Berrum og Galvan Mehidi. De trakk seg etter litt støy omkring partiet og beskyldninger mot NRK for rolleblanding. Det siste skyldtes at det ble kjent at NRK sammen med Furuseth skulle lage et program om ensomhet og følge henne gjennom valgkampen. I midten av mai besluttet NRK å sette programmet på vent.

Hva står partiet for? 

Ensomhetspartiet omtaler seg selv som et blokkuavhengig lite parti med forankring i humanistiske og demokratiske verdier. Partiet jobber med å «utvikle politiske løsninger som kan motvirke ensomhet». Hovedprioriteringen er akutte tiltak for å bedre psykiatritilbudet og for å bedre boligfinansieringen.

En av de viktigste enkeltsakene til Ensomhetspartiet er å utfordre nullvisjonen for selvmord. Partiet etterlyser en «systematisk, kunnskapsbasert innsats» på dette feltet.

Partiets omtale av andre saker enn hovedbudskapet er svært beskjeden. Alt som står om f.eks. samferdselspolitikk i programmet er følgede: «Kollektivtransport. Vi ønsker økt satsning. Punktum.»  

Partiet er for Nato, for EØS-avtalen og omtaler ikke et eventuelt EU-medlemsskap.