I år vinner historiefortellerne – ikke tiltakene

Nye kanaler, nye spilleregler

YouTube-fenomenet «Gutta» illustrerer hvordan medielandskapet har endret seg. De har fått hundretusener av seere og partilederne står i kø for å delta. Mine barn sender melding to minutter etter at Gutta-episodene slippes. Det samme skjer ikke med partilederdebatten på NRK eller Dagsnytt 18.

Dette til tross for at Gutta diskuterer relativt tradisjonelle saker. Men plattformen og influenserne har opparbeidet seg en tillit over tid som gjør at de blir relevante også på seriøse tema. Unge menn, spesielt, har mindre tillit til tradisjonelle redaktørstyrte medier. Dette kan påvirke mobiliseringen av velgere på måter vi ikke har sett før.

Når usikkerhet endrer spillet

De siste tiårene har Norge hatt vekst og fremtidstro. Det har vært medvind. Nå opplever mange motgang økonomisk og økt uro i utenrikspolitikken. Det gjør at debattene blir annerledes og mer intense.

Når folk føler usikkerhet, blir fortellinger viktigere enn noensinne. Abstrakte løfter om politiske reformer betyr mindre enn hvem som kan fortelle den mest overbevisende historien om hvem som har skylden og hvem som kan fikse det. Høyresiden lover milliarder i skattekutt, mens venstresiden må forklare hvordan de skal bygge ut velferden uten å øke skattene. Spørsmålet blir hvem som klarer å formidle sin modell mest overbevisende.

Det skjulte dramaet

Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har store grupper tidligere velgere som fortsatt er usikre. Dette reservelageret kan være valgavgjørende. Det er ofte lettere å mobilisere tidligere sympatisører enn å vinne helt nye velgere. Klassisk valgkamp-matematikk: Reservelageret kan være viktigere enn dagens målinger. 

Kampen står om hvilken virkelighet velgerne skal tro på – og det handler ikke nødvendigvis om hva som objektivt er sant. 

Samtidig har småpartiene blitt avgjørende brikker i begge blokker. KrF og Venstre ligger på grensen til sperregrensen, og deres skjebne kan avgjøre hvem som danner regjering. Det samme gjelder Rødt og MDG på venstresiden. Når norsk politikk blir så fragmentert, blir narrative kamper enda viktigere - det handler ikke bare om å overbevise flest mulig, men om å mobilisere akkurat de rette velgergruppene.

Fremskrittspartiet har få slike tvilende eks-velgere, men mange nye velgere som historisk har lav stemmedeltakelse. Folk som svarer Frp i målinger, men som kanskje ikke stiller opp på valgdagen. Det er en risikofylt velgerbase som avhenger av mobilisering gjennom – du gjettet det – sterke narrativer.

Maktskiftet ingen snakker om

De økonomiske bidragene til valgkampen er større enn noensinne, men det nye er at bidragsyterne også bruker stemmene sine aktivt. Næringslivet organiserer seg politisk på nye måter. Samtidig har LO med ny ledelse hatt en anonym rolle i valgkampen. 

 Det er ofte lettere å mobilisere tidligere sympatisører enn å vinne helt nye velgere. 

Ser vi konturene av et maktskifte – fra organisert arbeid til organisert kapital som den mest synlige stemmen i det offentlige rom? Og denne nye kapitalen har lykkes bedre med historiefortelling i år enn i tidligere valgkamper.

Spillereglene har endret seg

Denne valgkampen viser hvor sofistikert historiefortelling i politikken er blitt. Opposisjonen bygget et kraftfullt premiss om «Norge på feil vei» og klarte å gjøre formuesskatten til et bredt folkelig anliggende. Arbeiderpartiet satser på «trygg styring» og kompetanse i en urolig tid. Begge sider har sine våpen.

Dette blir et oppmøtevalg. Da avgjør hvem som mobiliserer best – og de som forteller de beste historiene, vinner. 

--- 

TRY er et konsern innen teknologi, reklame og kommunikasjon som jobber med et bredt spekter av prosjekter og partnerskap. Synspunktene i denne kronikken representerer forfatterens egne meninger og er ikke knyttet til noen oppdrag TRY har. To av selskapene i konsernet reklamebyrået TRY Reklame og mediebyrået TRY Opt ha eller har hatt oppdrag for Arbeiderpartiet i forbindelse med stortingvalget 2025.