Oppskriften på de nordiske landenes velferdssuksess er truet

Den nordiske velferdsmodellen og suksessen med høy sysselsetting og lav ulikhet bygger på flere ulike faktorer. En grunnstein er at de små nordiske økonomiene historisk har hatt et vedvarende fokus på konkurranseevne overfor utlandet. Folks lønninger er blitt satt på et konkurransedyktig nivå, slik at eksportbedriftene i Norden har kunnet holde kostnadene nede og lykkes i handelen med resten av den industrialiserte verden.

Forhandlingssystemet er truet
Lønnen fastsettes i et velprøvd system, der arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger forhandler seg frem til nivåene – en modell som har sikret et relativt rolig arbeidsmarked med få og kortvarige konflikter, sammenlignet med andre land – og der politikere helst ikke blander seg inn.

Lønnen fastsettes i et velprøvd system, der arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger forhandler seg frem til nivåene – en modell som har sikret et relativt rolig arbeidsmarked med få og kortvarige konflikter, sammenlignet med andre land – og der politikere helst ikke blander seg inn.

Den nordiske modellen har tradisjonelt bestått av landsdekkende tariffavtaler på industrinivå mellom fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, som fastsetter minstelønn etter stilling og spesifiserer en årlig lønnsøkning som gjelder alle lønninger i sektoren. De inneholder også detaljerte bestemmelser om ikke-lønnsrelaterte forhold som arbeidstid, oppsigelsesprosedyrer, feriepenger, foreldrepermisjon og pensjonsordninger. I stor grad har fagforeningsavtaler gjort det mindre nødvendig å regulere arbeidsforhold gjennom lovverket. For eksempel har ingen av de nordiske landene en lovfestet minstelønn, da dette allerede fastsettes i tariffavtalene.

Men systemet – og dermed velferdsstatens ryggrad – er truet, ifølge de seks nordiske arbeidsmarkeds-ekspertene som hver har bidratt til rapporten.

Truslene kommer fra flere hold:

• Færre organiserer seg i fagforeninger, noe som svekker en viktig aktør i å sikre konkurransedyktig lønnsdannelse.
• Eksportsektorens rolle som ledende for lønnsnivået utfordres sterkt av andre sektorer, som helsevesenet. En aldrende befolkning krever flere helsetjenester og ikke-eksporterbare serviceytelser.
• Mangel på arbeidskraft i velferdssektoren. De offentlige lønningene er for rigide og må bli mer fleksible for å løse store rekrutteringsutfordringer. Politiske inngrep kan samtidig destabilisere øvrig lønnsdannelse.

Google og Tesla presser fagforeningene
De siste 25–30 årene har organisasjonsgraden i fagforeninger falt markant i Danmark, Finland og Sverige, mens den har vært relativt stabil i Norge og uendret på Island.

Det finnes flere årsaker til den fallende fagforeningsoppslutningen. Professor emeritus ved Lunds universitet, Anders Kjellberg, peker spesielt på nye sektorer og industrier med store internasjonale aktører.

"I de siste tiårene er den nordiske modellen for arbeidsmarkedsrelasjoner blitt utfordret av fremveksten av nye industrier med selskaper som Google, Spotify, Tesla og spillutviklere, som har en negativ holdning til fagforeninger og kollektive avtaler", skriver han i rapporten. Han nevner også andre sektorer:

"En annen tendens er veksten i underentrepriser i byggebransjen og til en viss grad i renholdsbransjen, der man ser utnyttelse av arbeidere (for eksempel polske bygningsarbeidere), arbeidsinnvandrere (som renholdere fra Mongolia) og andre utenlandsfødte arbeidere. Bærplukkere er et annet eksempel", skriver Kjellberg.

Dyre fagforeninger
Han peker også på at flere unge og innvandrere i Danmark velger "gule" og "uavhengige" fagforeninger og kun melder seg inn i a-kasser (arbeidsledighetskasser), men ikke i fagforeninger.

Han peker også på at flere unge og innvandrere i Danmark velger "gule" og "uavhengige" fagforeninger og kun melder seg inn i a-kasser (arbeidsledighetskasser), men ikke i fagforeninger.

"Dette gjelder særlig for fagforeninger innen manuelt arbeid, hvor mange lavtlønte medlemmer oppfatter fagforeningspakken som for dyr, og hvor fagforeningsdrevne lønnforsikringsordninger har begrenset verdi", skriver han.

Ufleksibel lønnsdannelse
Professor emeritus Lars Calmfors ved Stockholms universitet er bekymret for at den nordiske modellen for lønnsdannelse ikke er fleksibel nok.

"Demografiske endringer og utbygging av forsvaret kan skape store utfordringer, fordi en for rigid tolkning av lønnsnormene kan hindre nødvendige endringer i sektorbalansen", skriver han og forklarer:

"Eldre befolkninger i alle nordiske land vil føre til stagnasjon i arbeidsstyrken, samtidig som behovet for arbeidskraft i velferdssektoren øker. Økte forsvarsutgifter vil sannsynligvis også øke etterspørselen etter militært personell. Det kan derfor bli nødvendig å omfordele arbeidskraft fra den konkurranseutsatte sektorer til den offentlige og ikke-konkurranseutsatte sektorer."

Det offentlige kan ikke konkurrere
Og det kan bli problematisk å få til en slik omfordeling, fordi lønnsøkningene som baseres på konkurranseevnen i industrisektoren, ikke kan matches av det offentlige.

"En mer fleksibel tilnærming til lønnsdannelsen kan i fremtiden bli nødvendig for å legge til rette for ønsket om omfordeling av arbeidskraft mellom sektorer", skriver han.

Fordeler og ulemper med offentlig lønnsdannelse
Utfordringene med den offentlige sektorens evne til å konkurrere og følge utviklingen i eksportsektoren støttes av professor Astrid Würtz Rasmussen og professor Mette Ejrnæs fra Aarhus universitet.

De analyserer både styrker og svakheter ved systemet for offentlig lønnsdannelse og fremhever at det offentlige lønnssystemet bidrar til å støtte opp om en sterk nordisk privat sektor:

"For det første beskytter det faktum at offentlig sektor ikke kan ha permanent høyere lønnsvekst enn privat sektor, bedriftenes konkurranseevne og støtter dermed indirekte eksporten. For det andre bidrar modellen til stabile priser, lønninger og offentlige finanser. For det tredje skaper den en balanse mellom offentlig og privat sektor, slik at offentlig sektor alltid har mulighet til å rekruttere ansatte."

Treghet i systemet
Men de positive effektene utfordres av treghet i lønnsdannelsen sammenlignet med utviklingen i privat sektor, og det kan skape problemer for rekruttering, skriver de.

"De største utfordringene handler om at lønnsdannelsen ikke reagerer perfekt på tilbud og etterspørsel innen og mellom ulike yrkesgrupper. Selv om den samlede lønnsveksten i offentlig sektor følger utviklingen i privat sektor, er ikke disse tendensene nødvendigvis parallelle på faggruppenivå. Det kan føre til problemer med å beholde og rekruttere ansatte i visse yrker."

"Modellen har en viss innebygd treghet, noe som har ført til debatt om behovet for justeringer i relative lønninger – særlig fra grupper i offentlig sektor som føler seg underkompensert i forhold til sine motparter i privat sektor, eller hvis yrker lønnes lavere enn andre med tilsvarende utdanning og opplæring", skriver Astrid Würtz Rasmussen og Mette Ejrnæs.

Nordic Economic Policy Review 2025
De seks forfatternes analyser kommenteres og diskuteres av andre arbeidsmarkedseksperter i den nesten 200 sider lange Nordic Economic Policy Review 2025, som du kan lese her.