Overvåkning til barnets beste?

Kunnskapsmangel er ikke problemet

Det er vanskelig å se hvordan inngrepene den enkelte må tåle, vil gi direkte verdi tilbake til den som «betaler kostnaden» i form av svekket personvern. Det hevdes at kunnskapsgrunnlaget fra individregistrene skal bidra til utviklingen av bedre skoler og barnehager, men det er uklart hva som egentlig skal endres og forbedres i praksis.

Forskning på registerdata frembringer gjennomsnittskunnskap om grupper av mennesker som deler noen bestemte kjennetegn. Denne typen kunnskap virker sikkert verdifull for den offentlige forvaltningen, men vi mener det er for enkelt å konkludere med at kunnskapen dermed er til barnets beste.

For lærerne i landets barnehager og skoler, er slik gjennomsnittskunnskap til liten nytte i møte med helt unike mennesker. Det er ikke primært individdatabasert kunnskap barnehagene og skolene mangler for å kunne ivareta barnets beste, men at kunnskapen vi allerede har om det som står i veien for å oppfylle barnas rettigheter, omsettes til handling.

Det reelle personverntapet må trumfe usikre gevinstforhåpninger

Et grunnleggende personvernprinsipp, slik det går frem av den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, er at ethvert inngrep i personvernet skal avveies mot nytteverdien og formålet som begrunner inngrepet. 

De som ønsker at individregistrene opprettes, setter et reelt personverninngrep opp mot antakelser og forhåpninger om at registrene vil være til barns beste.

Camilla Nervik og Geir Røsvoll

Det er ingen tvil om, og heller ingen som synes å være uenig i, at opprettelsen av individregistrene innebærer et rent faktisk inngrep i personvernet. Hver ny personopplysning som registreres, og hver kobling som gjøres med andre opplysninger, øker dette inngrepet. Samtidig er det heller usikkert om omfattende registrering av barns personopplysninger fra barnehage og skole, og koblingen av disse opp mot en mengde andre opplysninger, vil føre til at barnehage- og skoletilbudet blir bedre for den enkelte.

De som ønsker at individregistrene opprettes, setter med andre ord et reelt personverninngrep opp mot antakelser og forhåpninger om at registrene vil være til barns beste. Vi mener det reelle tapet av personvern må vurderes nøye, og at eventuelle positive gevinster må presenteres som mer enn en generell ønsketenkning.

Nå må Stortingets politikere være seg sitt ansvar bevisst

Snart skal Stortinget behandle regjeringens lovforslag. For oss er det viktig å understreke at dette ikke dreier seg om små, tilforlatelige endringer av barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven. Det handler om opprettelsen av store, inngripende individdataregistre som både utfordrer det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi.

Dette må i stor grad forstås som et samvittighetsspørsmål, og Datatilsynet og Utdanningsforbundet ønsker å minne landets stortingspolitikere om deres individuelle ansvar for å vurdere det reelle personverninngrepet som følger av registrene, og ber dem stille seg følgende spørsmål:

Kan lovforslagene virkelig sies å være til barnets beste, når det ikke tas hensyn til barnas grunnleggende personvernrettigheter?