Stemmer det at folkefinansieringsforordninga blei innlemma i EØS-avtalen så nylig som i februar i år?

Stemmer det at folkefinansieringsforordninga blei innlemma i EØS-avtalen så nylig som i februar i år, slik finansministeren opplyste til meg i Stortinget 10. juni som årsaka til at han enno ikkje har lagt fram sak om dette til Stortinget, eller syner dette berre regjeringa sitt manglande engasjement for, og prioritering av, å legge til rette for folkefinansiering i Norge?

I et replikkordskifte med undertegnede under Stortingets behandling av Finansmarkedsmeldingen 2025, tirsdag 10. juni, hevdet finansministeren følgende som svar på mitt spørsmål om hvorfor det har tatt over tre år for finansdepartementet å legge fram et helt ukomplisert regelverk basert på en EU-forordning om folkefinansiering:

«Det er en forordning i EU som setter opp et rammevilkår for folkefinansiering. Det har vært i EU i noen år, men ble først innlemmet i EØS-avtalen i februar i år. Det er ikke så lenge siden, og nå skal vi gjøre det vi kan for å få fram disse bestemmelsene så raskt som mulig.»

Det er i og for seg prisverdig at finansdepartementet skal gjøre dette «så raskt som mulig», men det har altså vært ordlyden fra finansdepartementet i over tre år.

Enda mer betegnende for finansministerens og finansdepartementets engasjement i saken, er påstanden – og unnskyldningen for sendrektigheten – at forordningen først ble innlemmet i EØS-avtalen i februar i år.

Det er en påstand som jeg stiller store spørsmålstegn ved. Ifølge finansdepartementet selv besluttet Kongen i Statsråd at Norge vil delta i EØS-komiteens beslutning om å innlemme folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen 2. februar 2024.

Altså skjedde dette ikke i februar i år, slik finansministeren hevdet. Det har derimot gått snart ett og et halvt år siden folkefinansieringsordningen ble innlemmet i EØS-avtalen, uten at det har skjedd noe som helst i finansdepartementet.

Undertegnede mener at dette på ingen måte er godt nok, og understreker at det nå haster med å få innført et helt ukomplisert regelverk i norsk lov.