EØS-avtalen beskytter norsk natur mot norske myndigheter

Norges Miljøvernforbund og Natur og Ungdom har bestridt gyldigheten av myndighetenes tillatelser. De tapte i Oslo tingrett. Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett. Lagmanns-retten har bedt EFTA- domstolen om en fortolkning av EUs vanndirektiv. Hovedforhandling i saken kommer trolig til sommeren.

Fra juridisk foregangsland til miljøsinke

Det er vemodig å tenke på at Norge de senere årene er blitt hengende etter på miljøområdet. Det er stort sett ikke kvaliteten på lovgivningen som er problemet, men praktiseringen.

Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

Norske myndigheter har gitt tillatelse til sjødeponering av slammet i medhold av forurensningsloven. Norge var det første landet som fikk en forurensningslov som omfattet alle typer forurensning. Loven bygget på de mest moderne prinsipper for miljøforvaltning som fantes på det tidspunktet. Det er vemodig å tenke på at Norge de senere årene er blitt hengende etter på miljøområdet. Det er stort sett ikke kvaliteten på lovgivningen som er problemet, men praktiseringen. I den grad det går fremover, skyldes det ofte nye regler og ny politikk som kommer fra EU og som blir en del av EØS-avtalen.

Det går gal vei for miljøet i Norge. Kortsiktige næringsinteresser trumfer i stor grad langsiktige miljøhensyn. I fjor avdekket for eksempel NRK 44.000 naturinngrep på fem år. Vi ligger sørgelig etter når det gjelder våre forpliktelser etter Paris-avtalen til å redusere C02 utslippene våre fram til 2030, og vil ikke nå dem uten kjøp av utenlandske kvoter. Stortinget har nylig i prinsippet sagt ja til mineralutvinning til havs og til at vernede vassdrag kan omreguleres. Dette er miljømessig symbol- tunge negative vedtak.

EUs vanndirektiv for et bedre miljø

EUs vanndirektiv, som gjelder for Norge, innfører en økologisk tilnærming til vannforvaltning, uavhengig av kommunegrenser. I tillegg setter direktivet mål for vannkvaliteten, som har hatt en positiv drivende effekt i Norge. Utslippstillatelsen til Førdefjorden drar utviklingen i gal retning sammenholdt med målet for vanndirektivet.

Etter forurensningsloven er utslipp i utgangspunktet forbudt, med mindre det blir gitt en utslippstillatelse. Forurensningsmyndighetene står etter lovteksten ganske fritt til å avgjøre om en utslippstillatelse skal gis. Etter vanndirektivet skal vannkvaliteten opprettholdes og forbedres. Forringelse av vannkvaliteten kan bare tillates når nye utslippstillatelse gis fordi  tvingende samfunnsmessige hensyn tilsier det. Bestemmelsen i vanndirektivet må følges ved praktisering av forurensningsloven.

EFTA-domstolen: Skal tolkes strengt

Hva er tvingende samfunnsmessige hensyn?

EFTA-domstolen presiserer i sin uttalelse hvordan unntaksbestemmelsen i direktivet må forstås for å unngå at direktivets formål blir undergravet. Domstolen sier for det første at uttrykket tvingende samfunnshensyn skal tolkes strengt. I den forbindelse uttaler domstolen at «Rent økonomiske hensyn, som å fremme nasjonal-økonomien eller nasjonaløkonomiens funksjon» kan ikke begrunne unntak fra direktivet.

Videre sier retten «for at et økonomisk hensyn skal kunne kvalifiseres som et tvingende allment hensyn, må det per definisjon tjene allmennhetens interesser og ikke bare private interesser». Domstolen uttaler også at det å «generere sysselsettingsvirkninger også er et ordinært resultat av økonomisk aktivitet.  I fravær av andre medvirkende faktorer vil sysselsettingshensyn i seg selv ikke være tilstrekkelig til å utgjøre et tvingende allment hensyn.»

Distriktspolitiske hensyn

EU-kommisjonen har i forbindelse med saken påpekt at hensyn knyttet til den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område, på visse vilkår, kan utgjøre tvingende allmenne hensyn. I tilknytning til dette uttaler EFTA-domstolen: «På dette grunnlag kan det ikke utelukkes at et prosjekt kan godkjennes etter direktiv 2000/60 artikkel 4 nr. 7 basert på behovet for å oppnå sysselsettingsvirkninger og dermed sikre bosetting i regioner som opplever betydelig fraflytting og sosial nød». 

Staten prosederte i saken på at distriktspolitiske hensyn talte for utslippstillatelse. Det blir nå opp til lagmannsretten å vurdere om staten har avveid de kryssende hensynene i samsvar med vanndirektivet, slik EFTA-domstolen har forklart direktivet skal forstås.

Vanlig næringsliv betaler full arbeidsgiveravgift i Førde, noe som er et tegn på at det ikke står så dårlig til.

Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

Det er vanskelig å forstå at Førde kan sies å være preget av «betydelig fraflytting og sosial nød». Hva som menes med dette må formodentlig vurderes ut fra situasjonen i EØS-området, og ikke hva som er situasjonen ellers i Norge. Dette er vurderingstemaet som gjelder i spørsmålet om å tillate distriktspolitisk offentlig støtte, og vil trolig også gjelde etter vanndirektivet. Vanlig næringsliv betaler full arbeidsgiveravgift i Førde, noe som er et tegn på at det ikke står så dårlig til.

Slapp gjennomføring av vanndirektivet

Når det gjelder EU-forordninger som innlemmes i EØS-avtalen, blir ordlyden i forordningen norsk rett. Er det derimot tale om direktiver, er Norge bare forpliktet til å gjennomføre realiteten i bestemmelsene. Hvilken form dette skal gjøres i, blir opp til oss selv å avgjøre.

Vanndirektivets strenge regel om når forringelse av vannkvalitet kan tillates, kan gjennomføres ved at forurensningsmyndighetene innretter sin praksis deretter. En annen vei å gå, er å innarbeide vanndirektivets bestemmelse på dette punktet i vannforvaltnings-forskriften eller i forurensningsloven.

Det er uheldig at lov og forskrift gir innrykk av at det kan gis utslippstillatelse i større utstrekning enn det som er tillatt etter EØS-avtalen.

Christian Hambro
Privatpraktiserende advokat

Det fremgår ikke av loven eller forskriften at det bare kan gis utslippstillatelse når tvingende samfunnshensyn står på spill. Noen juridisk feil er dette ikke. Men det er uheldig at lov og forskrift gir innrykk av at det kan gis utslippstillatelse i større utstrekning enn det som er tillatt etter EØS-avtalen. Manglende innføring i loven eller forskriften kan betegnes som en juridisk slapphet. Den kan ha vært en medvirkende forklaring til at miljømyndighetene synes å ha har tatt for lett på de EØS-rettslige aspektene ved saken.