%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Aleksander Stokkebø svarer 
Tonje BrennaEldring-utvalget anbefalte at norske myndigheter bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området framover. Hvordan har regjeringen fulgt opp denne anbefalingen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Eldring-utvalget anbefalte at norske myndigheter bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området framover.Hvordan har regjeringen fulgt opp denne anbefalingen?
Eldring-utvalget la fram sin rapport i april 2024. Regjeringen besluttet at det ikke skulle legges fram en stortingsmelding om forslagene fra Eldring-utvalget, i stedet skulle det gås i gang med implementering. I debatten om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i november i fjor, sa utenriksministeren at regjeringen har startet implementeringen av flere forslag fra utvalget.
Regjeringens overordnede mål er høy og stabil sysselsetting. Demografiutviklingen gjør det krevende å sikre det. Flere må komme i jobb, og i fjor høst la vi fram Meld. St. 33 (2023-2024) «En forsterket arbeidslinje», som legger til rette for flere i arbeid og færre på trygd. Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om å øke sysselsettingsandelen til 82 prosent i 2030, tilsvarende om lag 150 000 flere personer, når vi også tar hensyn til anslått befolkningsvekst. Arbeidsinnvandring kan ikke være svaret på framtidens arbeidskraftsbehov, selv om arbeidskraft fra EØS-området er et viktig supplement til den innenlandske arbeidsstyrken. Siden EU-utvidelsen fra 2004 har mye av sysselsettingsveksten i Norge kommet i form av arbeidsinnvandring, og det har bidratt til å øke tilbudet av arbeidskraft der mangelen har vært spesielt stor. Arbeidsinnvandring har samtidig gitt enkelte utfordringer for den norske arbeidslivsmodellen i form av sosial dumping, mye bruk av innleie og arbeidslivskriminalitet. I enkelte bransjer kan også arbeidsinnvandring fortrenge innenlandsk arbeidskraft. Det er derfor viktig at tiltak for å tiltrekke seg arbeidsinnvandrere ikke går på bekostning av sentrale mål i arbeidslivspolitikken.
EØS-avtalen gjør Norge til en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. EU har omfattende lovgivning som regulerer arbeidsmobilitet, som fri bevegelse av arbeidstakere, tjenesteyting og koordinering av trygdeordninger. Som EØS-land omfatter dette felles regelverket også Norge, og regjeringen jobber aktivt for å påvirke regelverksutviklingen på arbeidslivsområdet og gjennomfører vedtatte EØS-relevante rettsakter i norsk rett.
Regjeringen følger tett de initiativer som kommer i regi av EU for å styrke konkurransekraften til det indre marked, blant annet med å sikre kompetent arbeidskraft og jobber av høy kvalitet.
