Historiker: Skjebnevalg avgjør om Polen blir en drivkraft eller brems i EU
På søndag holdes første runde av det polske presidentvalget. Valget handler om sikkerhet, demokrati og rettsstat. Et demokratisk gjennombrudd kan gi Polen den rollen i EU som dets størrelse, styrke og historie tilsier, skriver historiker Vibe Termansen.

Vibe Termansen
Historiker, forfatter og journalistPå søndag holdes første runde i det polske presidentvalget. Valget handler grunnleggende sett ikke om pensjoner, infrastruktur eller utformingen av skolene, som EU – og undertegnede – ikke har noen rett til å blande seg inn i.
Det handler om sikkerhet og om det helt fundamentale spørsmålet om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Polen, og dermed i EU.
Hvis dette kommer på plass i Polen, kan Polen innta den rollen i EU som dets størrelse, styrke og historie tilsier, hvorpå EU kan opptre sterkere overfor utenlandske trusler både fra øst og vest.
Hvis det ikke kommer på plass i Polen, står vi i en vanskelig situasjon.
Skriver ikke presidenten under, trer ikke loven i kraft
Oppmerksomme lesere vil kanskje mene at dette ble avgjort i desember 2023, da Donald Tusk tok over regjeringsmakten med en demokratisk koalisjon, etter åtte år med demontering av demokratiet og konflikt med EU under det nasjonalkonservative, illiberale Lov og Rettferdighetspartiet.
I Polen kan presidenten nekte å signere lover som er vedtatt i parlamentet. Skriver ikke presidenten under, trer ikke loven i kraft.
Vibe Termansen
Historiker
Men presidenten ble sittende da regjeringen skiftet. Og i Polen kan presidenten nekte å signere lover som er vedtatt i parlamentet. Skriver ikke presidenten under, trer ikke loven i kraft.
Den retten har president Andrzej Duda fra Lov og Rettferdighetspartiet, som har sittet siden 2015, utnyttet til fulle. Det vil si at uansett hva justisminister Adam Bodnar har gjort for å gjenopprette rettsstaten og rydde opp i de politisk utnevnte dommerne og dermed gjeninnføre maktfordelingsprinsippet, har Duda nektet å skrive under. Nei takk. Ikke på hans vakt.
I de åtte årene fra 2015 til 2023, hvor Lov og Rettferdighetspartiet hadde regjeringsmakten, ble Duda ellers kalt «pennen», fordi han var så flink til å skrive under på hva som helst som partileder Jarosław Kaczyński kom med, til alle døgnets tider. Nå er det nærmest motsatt.
Det betyr ikke at EU kan puste lettet ut
På søndag 18. mai, i første runde av det polske presidentvalget, får vi sannsynligvis skrellet bort den ellers fargerike konfettien av andre presidentkandidater.
Dermed vil andre og avgjørende runde 1. juni trolig stå mellom Warszawas borgermester Rafał Trzaskowski fra statsminister Donald Tusks sentrum-høyre-liberale parti Borgerkoalisjonen og lederen for det statlige arkivet og forskningsinstitusjonen Institutt for Nasjonal Erindring (IPN), Karol Nawrocki, som støttes av Lov og Rettferdighetspartiet.
Tilbake i mars så det ut som om Sławomir Mentzen fra det høyreekstreme Konfederacja, hvis medlemmer i Europaparlamentet sitter i gruppe med det tyske Alternative für Deutschland, kunne utfordre Nawrocki og kanskje få en andreplass på søndag og et wildcard til andre runde.
Men som vanlig toppet Konfederacja for tidlig i valgkampen. I de siste meningsmålingene ligger Mentzen rundt 12-13 prosent. Så han er med all sannsynlighet ute.
Dette betyr imidlertid ikke at det demokratiske Polen og EU kan puste lettet ut. For selv om Trzaskowski fortsatt leder, haler Nawrocki innpå.
EU-kommisjonen stoler på Tusks gode intensjoner og har begynt å tine opp de mange milliardene euro som EU har frosset for Polen på grunn av problemene med å overholde EUs verdier.
Det kan ikke EU fortsette med hvis situasjonen ikke endrer seg nå med valget.
Kastet et stort forsprang over bord
Duda må gå av, han har sittet sine ti år (og i Polen blir det altså ikke, som i Russland og potensielt USA, jukset med slike regler).
Men det er helt avgjørende om vi i stedet får en polsk president som støtter demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og overholder de grunnleggende reglene i EU – eller om vi ikke gjør det.
På den positive siden for Trzaskowski er at han har vært i politikken i så mange år (han var blant annet et hårstrå fra å slå Duda ved forrige presidentvalg i 2020), at hvis det var noe skitt på ham, ville det ha kommet frem for lengst.
Nawrocki og Trzaskowski representerer den spenningen vi ser over hele verden akkurat nå mellom nasjonalpopulister og liberale.
Vibe Termansen
Historiker
Motsatt med Nawrocki, som er ny i politikken, og som rett før valget har havnet i en kjedelig sak om hvor mange leiligheter han egentlig eier.
De mange årene i politikken kan imidlertid også være en ulempe for Trzaskowski: Han har aldri blitt mer enn borgermester i Warszawa og tapte faktisk presidentvalget i 2020.
Dessuten har han, i likhet med sitt partis presidentkandidat i 2015, da Duda vant første gang, fomlet noe i valgkampen og kastet et stort forsprang over bord.
Mange polakker finner ham for elitistisk, storbyaktig og liberal på områder som LHBT og abort. Og han er ikke så tøff og konfronterende i debatter som Nawrocki.
Nawrocki og Trzaskowski representerer den spenningen vi ser over hele verden akkurat nå mellom nasjonalpopulister og liberale. For øyeblikket kan de to ikke forenes. Mange små ting rundt om i verden avgjør om det blir den regelbaserte verdensorden som seirer.
Det polske presidentvalget er et av de større.
Kommentaren ble først publisert hos altinget.dk og er oversatt til norsk av Christina Guldstad
