Partianalysen: – KrF tar en høy risiko

Kristelig Folkeparti ble etablert i 1933 som en reaksjon på et stadig mer sekulært samfunn i Norge. I dag er partiet forankret på borgerlig side, med Dag-Inge Ulstein som leder. Men hvor står KrF i 2025, og hvordan oppfatter velgerne partiet?

I denne episoden av «Partianalysen» diskuterer programleder Veslemøy Østrem, forskningsleder Johannes Bergh ved ISF og politisk kommentator Magnus Takvam KrFs utvikling og kjennetegn. Senere i episoden møter du KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse, og pressesjef Astrid-Therese Theisen, som utfordres på spørsmål om hvor partiet står i forhold til velgerne sine.

Et parti definert av verdikonflikter

– Helt overordnet får vi bekreftet at Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti når man ser på mange av skillelinjene i norsk politikk. Men partiet defineres særlig av aksen religiøs–sekulær, sier Johannes Bergh.

Han peker på at KrFs velgere typisk skårer høyt på den religiøse aksen: Aktive i menigheter, kritiske til abort, mot aktiv dødshjelp og surrogati.

– Det hadde vært kjedelig hvis Kristelig Folkeparti ikke var det mest kristne partiet i Norge, sier Bergh.

Takvam trekker fram høyredreiningen som ett av de mest markante utviklingstrekkene i norsk politikk.

– Konsolideringen til høyre er kanskje en del av den dreiningen som unge mennesker står for, og som har gitt seg utslag også i Frps framgang. Det var unge KrF'ere som startet dette med ganske sterke meldinger om pride, kjønn og hele dette problemkomplekset, sier han.

I grafen under er alle aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og partiets velgere.

Røse avviser at KrF blir mer kontroversielt i valgkampen.

– Det vi er, er tydelige på vår politikk. Den har vært ganske konsistent gjennom år. Jeg tror det gjør at KrF har blitt mer synlig – man vet hva man får, og da kan man lettere ta stilling til det, sier hun.

Klarere borgerlig ståsted

Analysen viser at KrF i økonomisk politikk plasserer seg til høyre, med en score på 3, der 0 er lengst til høyre og 10 lengst til venstre.

– KrF ligger til høyre for egne velgere på økonomiaksen. Det er den største forskjellen vi ser, sier Bergh.

Takvam ser klare endringer i prioriteringene.

– Intensiteten i argumentasjonen for skatteletter virker mye viktigere for dem nå enn det vi er vant til. På det punktet synger det borgerlige koret den samme sangen, sier han.

Samtidig nærmer KrF seg Høyre og til dels Frp på flere områder, selv om avstanden til Frp fortsatt er stor på innvandring, bistand, alkoholpolitikk og verdier.

– Det er antydninger om at KrF ikke lenger utelukker å sitte i regjering sammen med Frp. Til tross for noen litt kryptiske uttalelser, sier Takvam.

Om samarbeidet med Frp svarer nestlederen i KrF at selv om det blir utfordrende, vil det kunne gjøres. 

– Det er klart at det vil være krevende å samarbeide på ikke-sosialistisk side. KrF og Frp står langt unna hverandre på bistand, innvandring, alkoholpolitikk og verdispørsmål. Men vi har klart å finne gode samarbeid før, og det tror jeg vi skal klare igjen nå, sier Røse.

Et parti i synk med velgerne?

På de fleste akser samsvarer KrF tett med sine velgere, i motsetning til flere andre partier. Unntaket er økonomi, hvor velgerne er mer sentrumsorienterte enn partiet selv.

– KrF og velgerne kjenner hverandre tydeligvis. Det er en match på den religiøse aksen, det er den definerende konfliktlinjen for KrF, sier Bergh.

Og hva med den kjente påstanden om at KrFs velgere er utdøende?

Pressesjef Astrid-Therese Theisen mener bildet av KrF som et parti for eldre velgere, er utdatert.

– Vi ser at vi får en veldig tilstrømning av yngre velgere som opptatt av verdier. Etter kommunevalget i 2023 hadde vi like stor oppslutning blant unge menn som Arbeiderpartiet. Det er ganske nytt for oss, sier hun.

Slik fordeler partiet seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Veien videre – over eller under sperregrensen

Etter flere turbulente år er KrF igjen i medvind, med målinger over sperregrensen. Partiet satser på tydeligere kommunikasjon og mindre «krisehåndtering».

– Vi har hatt en veldig bevisst strategi rundt å kommunisere tydeligere KrF-politikk, mindre reaksjonsarbeid og mer forsøk på å sette agenda. Det har vært veldig viktig for oss, forklarer Theisen.

Magnus Takvam ser likevel risiko.

– De har en høy risikoprofil, selv om de underkommuniserer det. For et parti som ligger rundt sperregrensen er oppmerksomhet i seg selv et viktig mål, sier han.

Nestleder Ida Lindtveit Røse ser annerledes på det.

– Jeg opplever egentlig ikke det. KrF treffer noe i tiden. Vi har større klangbunn nå enn for ti år siden, sier hun.

 Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.