Samarbeid holder ikke – vi trenger en nordisk sikkerhetsstrategi
For første gang i historien er alle de nordiske landene både allierte og tett integrert. Norden har ressursene, kompetansen og det politiske rammeverket som gjør en felles strategi mulig. Spørsmålet er om landene har viljen til å formalisere dette, skriver Vegard Sande Henriksen, master i security policy studies.


Vegard Sande Henriksen
Master i security policy studiesDe siste årene har Nordens sikkerhetspolitiske landskap endret seg fundamentalt. I 2022 invaderte Russland Ukraina, og i 2024 ble Sverige og Finland medlemmer av Nato, noe som for første gang i historien plasserte hele Norden under samme forsvarsparaply. Militært samarbeid er tettere enn noen gang, med felles luftforsvar, økt beredskap, militære mobilitetskorridorer og hyppige fellesøvelser.
Samtidig er vi i en tid der stormaktene igjen konkurrerer om makt og innflytelse. Avansert teknologi, kunstig intelligens og hybrid krigføring gjør situasjonsbildet mer komplekst og utfordrende. I denne virkeligheten holder det ikke bare å samarbeide, Norden må samordnes.
Norden har potensial til å være en betydelig geopolitisk aktør.
Vegard Sande Henriksen
Master i security policy studies
En geopolitisk kraft
Norden er unikt geopolitisk situert. Med et stort geografisk område som strekker seg fra Østersjøen i sør til det strategisk viktige BEAR-gapet i nord, utgjør Norden både Natos og EUs grense mot både Arktis og Russland. Med rundt 28 millioner innbyggere, noen av verdens mest avanserte forsvar og store økonomier, har Norden potensial til å være en betydelig geopolitisk aktør.
Når stormakter som Russland, Kina og til og med USA viser større interesse og aggressivitet i Nordens nærområder, er det avgjørende for Norden å tenke strategisk. Samlet kan Norden forme Nato-politikken i nordområdene, ha større innflytelse på USA og Europa, og være en strategisk partner for både Baltikum og Storbritannia.
Felles utfordringer krever felles svar
I dag trues Norden av en rekke utfordringer som ikke rammer bare enkeltland, men hele regionen. Her er noen eksempler:
1. Hybrid krigføring
Russland, Kina og andre aktører tester stadig de nordiske samfunnene ved bruk av hybride krigføringsmidler. Desinformasjon, cyberangrep og påvirkningsoperasjoner kan destabilisere samfunnet og svekke de nordiske landene økonomisk, politisk og militært.
2. Kritisk infrastruktur og forsyningssikkerhet
Norden er tett sammenvevd gjennom energi, handel og teknologi. Undersjøiske kabler, gassrørledninger, kraftforsyning, vannanlegg og telekommunikasjon utgjør livsnerven i våre samfunn, og et angrep på en del kan raskt ramme hele regionen.
Norden kontrollerer i praksis Russlands tilgang til Atlanterhavet.
Vegard Sande Henriksen
Master i security policy studies
3. Arktis
Global oppvarming er i ferd med å gjøre Arktis til en av verdens mest strategiske regioner. Smeltende is og lengre somre åpner muligheten for nye handelsruter, utvinning av olje, gass og kritiske mineraler, og økt fiske. Dette gjør også regionen mer sårbar for militær tilstedeværelse og konkurranse.
4. Østersjøen og BEAR-gapet
Etter at Sverige og Finland ble Nato-medlemmer, kontrollerer Norden i praksis Russlands tilgang til Atlanterhavet. Med den baltiske flåten i St. Petersburg og Kaliningrad og nordflåten i Murmansk har Norden et stort ansvar for både regional stabilitet og alliert sikkerhet.
Hva bør en nordisk sikkerhetsstrategi inneholde?
En nordisk strategi skal ikke erstatte de nasjonale planene, men styrke dem. Hvert land må fortsette å publisere egne sikkerhetsstrategier og trusselvurderinger årlig. En felles nordisk strategi må være mer langsiktig med en horisont på 3–5 år. Denne kan følges opp med regionale trusselrapporter årlig. På denne måten får de nordiske landene en kombinasjon av stabilitet og fleksibilitet: en langsiktig plan, men også en mulighet til å justere kursen raskt.
Et felles samarbeid vil kunne lage en felles strategi som styrker samarbeidet og gjør området til et geopolitisk powerhouse.
Vegard Sande Henriksen
Master i security policy studies
En felles strategi bør bygge på kjerneelementene som finnes i de nasjonale sikkerhetsstrategiene, men med et tydelig regionalt fokus. Følgende temaer bør stå sentralt:
- Delt situasjonsforståelse – etablere integrerte systemer for overvåkning, etterretning og informasjonsdeling på tvers av domener.
- Nordisk bidrag til Nato – Norden skal fremstå som en samlet regional aktør og bidra med koordinerte kapasiteter og ressurser.
- Plan for Arktis og Østersjøen – utvikle en samlet strategi med klare roller og ansvar.
- Hybridforsvar – utvikle felles responsmekanismer mot desinformasjon, cyberangrep og mer.
- Prioriterte regionale kapasiteter – for eksempel luftvern, cyberforsvar og maritim sikkerhet.
- Øvelsesplan – tilrettelegge for jevnlige øvelser som skal teste planene i praksis.
Disse forslagene er bare starten. Et felles samarbeid mellom alle de nordiske landene vil kunne lage en felles strategi som styrker samarbeidet og gjør området til et geopolitisk powerhouse.
En mulighet Norden må gripe
For første gang i historien er alle de nordiske landene både allierte og tett integrert. Norden har ressursene, kompetansen og det politiske rammeverket som gjør en felles strategi mulig. Spørsmålet er om landene har viljen til å formalisere dette samarbeidet før neste krise tvinger dem til det.
En nordisk sikkerhetsstrategi handler ikke bare om forsvar. Den handler om å utnytte den samlede styrken, både geografisk, økonomisk og politisk, til å forme utviklingen i en tid der småstater ofte presses av stormakter. Samlet kan Norden gå fra å være en region som reagerer, til en region som setter dagsordenen.